Tema: Samferdsel og infrastruktur
Tre milepæler er avgjørende for norsk romfart høsten 2019. Følg med på ny norsk romstrategi, vår rolle i ESA og oppskytningsbase på Andøya
Mari Eldholm er ny daglig leder for NIFRO.
Her er tre milepæler for norsk romfart hun vil at du skal følge med på før vi runder av året:
Du kan for øvrig treffe Mari på Teknas romfartskveld, 7. oktober.
Fra 2. september i år har Mari vært daglig leder i Norsk industriforum for romvirksomheter. Hun har allerede fartstid i rompolitikken både i Europa og hjemme og kommer rett inn i en tid der den norske industrien og forskningsmiljøet venter i spenning på flere avgjørelser. Bakteppet er at romfarten i økende grad blir en del av hverdagen og da tenker vi særlig på bruken av satellittdata. I løpet av de siste 5-10 årene, har dette skutt fart: fra tidsbestemmelse av finanstransaksjoner, til overvåkning av kysttrafikken vår, Bolsonaros lek med fyrstikker i Amazonasjungelen, klimadata, autonome systemer, forsvaret – og Pokemon go, for å nevne noe.
27. – 28. november kommer et ministermøte i ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen). Her møtes ministrene fra medlemslandene for å bestemme hva man skal satse på fremover. Norge er med i ESA, men hva har vår minister med i kofferten? Deltakelsen i ESA krever at den norske stat betaler for å være med i programmet, men dette er en forutsetning for å være med i de europeiske anbudene – og de norske selskapene gjør det skarpt her, så forholdet mellom denne kontingenten og inntjeningen for Norsk industri er 1:4,8. Med andre ord, så får vi nesten fem ganger så mye tilbake som de vi bruker på ESA! Tilsvarende runde for tre år tilbake utartet seg til en thriller, der regjeringen i utgangspunktet kuttet dette bidraget med omkring 75%, men skiftet mening i siste minutt. Hva skjer denne gangen – er vi fortsatt med?
Vil regjeringen prioritere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya? Dette er en kjempemulighet for ny forskning og internasjonal romaktivitet på Andøya. Nå er det ikke bare store prosjekter med bevilgninger fra statsbudsjetter som kan gjøre ting i verdensrommet. Private aktører tar initiativer – og selv relativt små aktører kan nå skyte småsatellitter opp i bane og lage nye tjenester med satellittdata. Vi forventer at det, i løpet av de neste årene, vil skytes opp enormt mange småsatellitter og derfor kommer det nå 1-2 internasjonale oppskytningsbaser for småsatellitter. Andøya er den perfekte lokasjonen, men vi konkurrerer med både USA, Portugal og Storbritannia. På New Zealand har de en operativ base som har skutt opp 39 slike satellitter allerede. I de landene vi konkurrerer med her har myndighetene allerede tatt de nødvendige avgjørelsene med dedikert finansiering. Derfor ligger Norge litt etter i løypa. Kommer avgjørelsen nå i høst?
Regjeringens romstrategi utformes i år. Vi er et lite land, men i verdensrommet er vi egentlig ganske store: Vi har skutt opp raketter siden 60-tallet, har flere satellitter i bane og KSAT har et av de største nettverk av nedlasttingsstasjoner i verden. Stadig flere norske samfunnsfunksjoner og bransjer trenger satellittdata. I tillegg er satellitter essensielle for at vi skal nå klima-mål, 2030 agendaen og legge til rette for et digitalt skifte. Mari mener, ikke overraskende, at romfart er spesielt viktig for Norge, gitt de store havområdene våre, nordområdene og en romindustri som gjør det bra – og at det offentlige engasjementet er avgjørende. Kanskje vi trenger et eget norsk romprogram etterhvert. Norges posisjon både politisk og industrielt hviler på en flere langsiktige investeringer innen kompetanse og teknologi.
