Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Bonden jobber mye, alene og med kraftigere maskiner. Det koster liv. Nå er autonome roboter klare for å hjelpe til, både med farlige oppgaver – og i klimakampen.
Hos Saga Robotics i Oslo er det lite som minner om grisefjøs og møkkakjeller. Men omgitt av fancy interiør, yukkapalmer og loddeutstyr utvikler Øystein avansert teknologi for bruk nettopp på gården.
– Jeg har alltid likt å tegne, male og forme ting, sier Øystein.
– Å jobbe med hendene.
Da han var liten og faren jobbet med romfart i Nederland, laget han romskip av doruller. I feriene laget han og bestefaren små trebåter i snekkerboden. Nå tegner han stadig nye versjoner av Thorvald, en autonom landbruksrobot først utviklet av forskere og studenter i robotikkgruppen ved NMBU i 2014, som nå videreutvikles og kommersialiseres av Saga Robotics.
En førstegenerasjon, som kan minne litt om kjøretøy som sendes til månen og Mars, står parkert borte ved kaffemaskinen.
– Det er jo et stykke fra trebåtene til Thorvald, men i teorien er mye likt. Jeg former et stykke råmateriale, og gir det en funksjon. Den gang ble en trebit til en båt. Nå blir litt aluminium til en prototyp, som så blir en robot.
– Thorvald kan gjøre en rekke farlige oppgaver, slik at bonden slipper
Ifølge rapporten «Ikke en bonde å miste» fra i fjor, er lange arbeidsøkter, krav til effektivitet og stadig større maskiner blant årsakene til at bønder er mer utsatt for dødsulykker enn noen annen yrkesgruppe på fastlandet. Ifølge Arbeidstilsynet omkom 54 bønder som følge av arbeidsulykker fra 2012 til 2022. Nesten ett liv annenhver måned, i snitt.
– Thorvald kan gjøre en rekke farlige oppgaver, slik at bonden slipper, forteller Øystein.
Thorvald bygges modulært, kan konfigureres med ulike verktøy og gjøre en rekke ulike oppgaver på gården. Til nå har Saga Robotics primært rettet seg mot jordbærprodusenter, der Thorvald blant annet kjører sakte langs radene med et UV-C-lys som kontrollerer soppen meldugg. Et annet verktøy serverer plantene med nyttedyr, som gnafser i seg trips, som ødelegger plantene. Slik sparer den bonden for tid, og kloden for giftstoffer.
Mens flere titalls Thorvald-er jobber fast i utlandet, var to eksemplarer i sving i Lier og i Skoger i sommer.
– Globalt vil landbruksroboter kunne redusere enorme mengder utslipp. En ting er nye metoder, slik som bruk av UV-C-lys. En annen er at den ikke bruker drivstoff.
Landbruket globalt sysselsetter 1,1 milliarder mennesker. Men med behov for å doble matproduksjonen frem til 2050, mangler næringen sårt arbeidskraft. For å lykkes, og samtidig løse en klimakrise, er verden avhengig av at landbruket energieffektiviseres.
Landbuksroboter som Thorvald vil kunne endre landbruket i samme grad som traktoren gjorde det i sin tid. Nå utvikles den med stadig nye integrasjoner. Et dataverktøy som teller hver eneste blomst og frukt gjennom sesongen for fremtidig avlings- og sykdomsprediksjon, og roboten er også klar for neste segment: Vingårder.
– Ambisjonen er å utgjøre en virkelig forskjell, både for bonden og verden.
– Men får bonden bare hjelp, eller risikerer han å bli utkonkurrert?
– Absolutt ikke. Å være bonde er et hardt liv, så det tror jeg han blir glad for, svarer Øystein idet en kollega minner ham om at det er tid for bedriftsyoga.
Selv tror han ikke at det er tilfeldig at han ble ingeniør.
– Som sagt jobbet pappa med romfart. Han fortalte mange historier og skapte enda flere fantasier. Jeg husker han fortalte meg at navnet mitt hadde blitt gravert på en plate gull og sendt opp med Voyager. Jeg visste ikke om det var sant, men det bidro i alle fall til drømmen om å bli oppfinner.
Han lukker døren til verkstedet, plukker opp bagen med treningsklær og legger til:
– Da visste jeg jo ikke at ingeniør og oppfinner er mye det samme…
Streaming
