Tema: Samferdsel og infrastruktur
Mannen og fjellet
Før måtte man vente på skred, uansett hvor rasfarlig en fjellside var. Ved hjelp av helikopter og knallgass, kan vi nå utløse skred selv.
Se for deg at du sitter i ett kontrollrom. Stort sett er det helt rolig, time etter time, dag etter dag. Så, plutselig, går en alarm. Så en til, og enda en. Lampene blinker.
Skrekken er at det går flere store skred på flere steder samtidig
– Ulykker med snøskred på vei er heldigvis relativt uvanlig. Ett til to i året i snitt. Men Nord-Norge er stort, med hundrevis av skredutsatte områder. Skrekken er at det går flere store skred på flere steder samtidig, sier Ole-André Helgaas i Statens Vegvesen i Tromsø.
I flere tiår har bergenseren observert nordnorske fjell, kartlagt rasfare og holdt skredkurs. Lokalkunnskapen hans er unik og viktig ved vurdering av skredfare langs vegnettet. Han bidrar også på varsom.no, som gir åpen tilgang til varslingstjenester, brukernes fagkunnskap og statistikk.
Blant annet denne: 747 mennesker er tatt av snøskred i Norge siden 2008. Nesten halvparten av de 104 omkomne, mistet livet i de alpine fjellene i Troms.
Men ny teknologi gir nye muligheter.
– Droner og radaranlegg er på vei inn i kartlegging og overvåking. Også er det jo selvfølgelig Daisybell…
Utløser snøskred med knallgass
Tidligere har man måttet forholde seg passivt til snøskred. Man har stengt en vei om faren er stor, og ventet på skredet. Skulle et skred komme mot åpen vei, har man satt sin lit til såkalt passive tiltak, slik som tunneler, ledevoller, fanggjerder og skredmagasiner.
Men i kjelleren hos Statens Vegvesen står en game-changer.
Daisybell er, enkelt forklart, en gassklokke designet for å henge under et helikopter som panorerer over fjellsider. Den rommer hydrogen- og oksygengass, som blir til knallgass når den blandes. Ved antennelse av gassen sender klokken en trykkbølge ned mot underlaget. Dersom snøen er løs nok og har ustabil lagdeling, utløses et kontrollert snøskred.
– Jobben vår er å sørge for trygg fremkommelighet og å redusere stengetider på vei, sier Ole-André og booker en utrykningsbil.
Vi skal ut til E8 i Lavangsdalen, et av de mest rasutsatte områdene i landet, hvor Daisybell var aktiv så sent som sist vinter.
– Med Daisybell må vi ikke lenger bare vente på et skred. Vi kan utløse det selv. Det er er et enormt fremskritt for oss i Statens Vegvesen!
– Det kan være forskjellen på liv og død.
Liv og død
Vi kjører ut av sentrum, forbi Ishavskatedralen og tre kvarter inn i landet. Her, hvor E8 ligger omringet av høye fjell på begge sider, passerer om lag 4000 biler i døgnet til og fra Tromsø. Fra tusenårsskiftet ble veien utsatt for skred i gjennomsnitt hvert tredje år, og i Mars 2017 ble tre biler tatt.
Ole-André svinger inn bak en enorm jordvoll, stiger ut, strekker armene i været og trekker inn den friske luften.
– Det er liksom stille før stormen. Snøen er jo rett rundt hjørn…
Han avbryter seg selv.
– I morgen blir den enda større, sier han og nikker mot jordvollen.
Den ligger som en lang beskyttende arm langs veien.
– Da kommer massen fra skredet i forgårs. Svære steinblokker dundret rett ut i veien. Det gikk heldigvis om natten. Igjen: Tilfeldigheter.
Ole-André, som løper fem kilometer til og fra jobb hver dag – og som nylig løp til klasseseier i bakkeløpet Stoltzen opp i hjembyen Bergen, spretter opp fjellsiden mens han peker lenger mot fjellet overfor. Et bredt belte av fjellbjerk ligger flatt langs bakken – en tydelig beretning om kreftene i et snøskred som buldrer ned en 1000 meter høy fjellside.
– Snøskred er brutalt. Det er helt tilfeldig hvem som blir tatt, sier Ole-André og ser opp på et helikopter som flyr opp sikringsgjerder nord i dalen. Lenger ned konstrueres en rekke med støtteforbygninger for å hindre skred på den nye E8.
– Hele verden skal hit for å se på nordlys. Skrekken er at det kjører en turistbuss forbi akkurat i det skredet kommer, sier Helgaas og kaster et blikk på beredskapstelefonen.
Vi må hjem. Han skal løpe klokken fem, basta.
– Vi kan ikke forhindre alle snøskred. Men å kunne drive forebyggende skredkontroll, altså det å kunne stressteste snøen og kanskje utløse skred, bidrar definitivt til å gjøre veiene tryggere.