Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Nerdene hos Maritech liker ikke å stikke seg frem. De liker å jobbe. Med hyperspektral teknologi måler de fisken vi spiser – og reduserer mengden avfall.
På toalettet hos Maritech i Molde, henger et dikt. Her er det første av fire vers:
«Oh, gentlemen, with wayward aim,
Your target missed, a puzzling game.
No shame, my friends, just take a seat,
Embrace the throne, find aim so sweet».
Hos Maritech, som hos mange andre, er det altså en del ansatte som overvurderer egen presisjon. Men i selve arbeidet må de være nettopp presise. De utvikler nemlig avansert software og intrikate analyseverktøy rettet mot sjømatnæringen.
– Jeg får jobbe med både software, hardware, testing…
Håvard Aspen Løvik, som kaller seg selv og kollegene for «en gjeng nerder», snakker entusiastisk om jobben sin.
– Det er jo veldig gøy!
Bare så det er sagt: Hos Maritech i Molde er «nerd» en hedersbetegnelse.
Selv jobber Håvard primært med produktet Maritech Eye: en maskin som ved hjelp av hyperspektral avbildning – kort fortalt bilder med detaljert data om lyset, måler for eksempel fettprosent og blodnivå i fiskefileter. Teknologien bak er utviklet ved Nofima i Tromsø.
Det smarte ”øyet” lar næringen automatisere og effektivisere kvalitetskontroll og sortering av fisk. Den kan også avdekke kvalitetsforskjeller mellom ulike fartøy og fangstområder.
Maritech produserer, tester og videreutvikler selve maskinvaren for bruk i et barskt industrielt miljø, og lager også analysemodeller i jakten på nye bruksområder.
Utstyret kan hente detaljert informasjon om fileter som raser avgårde på et transportbånd i opp til 1,4 meter i sekundet.
Det går med andre ord fort for seg.
Men hos Maritech hersker det vanligvis stillhet og dyp konsentrasjon. Borte hos programmererne er det dessuten mørkt.
– Det morsomste jeg gjør på jobb? Nei, det er vel de oppgavene jeg har med Maritech Eye.
– Men dere har jo bordtennis og sjakkbrett og fusbal her? Og Nintendo Switch!?
– Jada, det er kan være moro det også. Men…
Han drar på det. Gnir hendene på lårene, avventende.
– Men iblant, når noen spør om å spille ping pong, vil jeg egentlig helst bare jobbe…
I de fleste teknologieventyr er det mange involverte, som har spilt viktige roller i ulike faser. Så også her. For å kunne måle verdier i fisk hjelp av avbildninger av lys, slik Maritech gjør, må det først bli mulig å måle med lys i seg selv – og på ulike frekvenser. Karsten Heia, fysiker og forsker ved forskningsinstituttet Nofima i Tromsø, var sentral i utviklingen av hvordan måling og analyse av data fra hyperspektral avbildning kunne benyttes i en industriell sammenheng.
– Jo vanskeligere det er å finne en løsning, jo mer tilfredsstillende er det jo å finne den
– Tilbake i 2003 hørte vi rykter om at Norsk Elektro Optikk jobbet med utvikling av hyperspektrale kamera. Vi tok kontakt, og begynte først å bruke det til å lete etter kveis i torskefilet, forteller Heia.
25 år senere kan aktører i sjømatnæringen, alt fra fiskefartøy til mottak og foredlingsanlegg, måle alt fra fettnivå og fettfordeling til farge og blod ved hjelp av lysmåling.
– Den første løsningen som dannet grunnlag for å kommersialisere produktet var blodanalyse på hel hvitfisk, sier Heia. Teknologien, som nå anvendes både på vill rundfisk og fiskefileter fra fangst og oppdrett, ble i fjor nominert til årets innovasjon på sjømatmessen Canadian Seafood Show.
– En ting er effektiviseringen. Vel så viktig er kvalitetshevingen, som bidrar til å heve sjømatnæringens omdømme, sier Heia som videre fremhever reduksjonen i mengden avfall i næringen.
– Det er gjort forsøk som sammenligner mengden som trimmes bort, altså restråstoff, med og uten bruk av Maritech Eye. Forskjellen er stor.
Tilbake i Molde sikter de mot et internasjonalt marked.
Og de vokser raskt.
I hang out-en, altså der Håvard spiller bordtennis hvis kollegaene har klart å lure ham bort fra pulten, henger en bjelle av typen de har på børsen, som de ringer i ved store salg.
I kantinen står kantinesjefen med hendene fulle. Før kunne hun alle fornavn, og hadde tid til å vaske skapene både en og to ganger. Nå har hun nok med å få mat på bordene.
Suksessen koker ned til at Håvard og gjengen rett og slett er veldig glade i jobben sin.
– Jo vanskeligere det er å finne en løsning, jo mer tilfredsstillende er det jo å finne den, sier 27-åringen, som må jobber hardt for å legge igjen kverningen på jobb.
– Jeg vet at mange iblant synes det er vanskelig å legge bort jobben, men folk har ulike taktikker for å sette grenser for seg selv, sier han.
– Min taktikk er orientering. Da klarer jeg ikke å tenke på noe annet.
– Selv ikke hyperspektral avbildning?
– Selv ikke det, nei.
Men er det grenser for teknologien? Ikke ifølge Karsten Heia. Både hos ham og Nofima i Tromsø, og Maritech i Molde, utvikles stadig flere analysemodeller. Dermed utvides bruksområdene.
– Nå har vi begynt et samarbeid med Tine for å se på teksturen i ost, sier han entusiastisk og avslutter:
– Bare fantasien setter grenser for dette.
Streaming
