Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Hva vil EU’s naturrestaureringslov bety for Norge?
Nylig ble naturrestaureringsloven vedtatt av Kommisjonen. Loven sier at innen 2030 skal 20 prosent av all ødelagt natur både på land og i vann restaureres i EU. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det være restaurert.
Nylig ble naturrestaureringsloven vedtatt av Kommisjonen. Loven sier at innen 2030 skal 20 prosent av all ødelagt natur både på land og i vann restaureres i EU. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det være restaurert.
Naturrestaureringsloven er den første loven av sitt slag som forplikter så mange land til å reparere ødelagt og forringet natur. Loven er et sentralt element i EUs strategi for biologisk mangfold, som setter bindende mål for å gjenopprette forringede økosystemer, spesielt de med størst potensial til å fange og lagre karbon og for å forhindre og redusere virkningen av naturkatastrofer. Loven er også en viktig del av «Fit for 55» som skal sikre at EU kutter 55 prosent av klimagassutslipp innen 2030.
EU har merket den nye loven som EØS-relevant, og selv om Klima- og miljødepartementet i Norge ennå ikke har tatt stilling til hvilken relevans den vil få, vil denne forordningen ha en betydning for Norge. Tekna Naturmangfold inviterer derfor til en prat om hva kan/vil EU’s naturrestaureringslov bety for Norge?
Med blant andre:
- Paal Frisvold, EU-ekspert
- Idar Kreutzer, Områdedirektør NHO
- Line Henriette Holten, Generalsekretær TEKNA
Oppsummering
EUs naturrestaureringslov: Hva den betyr for Norge
EUs naturrestaureringslov har potensial til å endre måten vi jobber med naturrestaurering på i Norge. Loven, som er merket som EØS-relevant, setter klare mål for restaurering av ødelagt natur. Innen 2030 skal 20 % av all ødelagt natur i EU, både på land og i vann, restaureres, og innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det være restaurert.
Norges forpliktelser og status
Norge har forpliktet seg til å verne 30 % av naturen, inkludert skog, vann og myrer, som en del av naturavtalen. Denne avtalen har som mål å stanse utryddelse av truede arter, opprettholde genetisk mangfold, og sikre en rettferdig fordeling av fordelene ved bruk av naturressurser. Det er også fokus på teknisk og vitenskapelig samarbeid for å sikre nok ressurser til arbeid i alle land.
Utfordringer og løsninger
Norge står overfor utfordringer i å nå disse målene innen den fastsatte tidsrammen. Det har vært over 4000 inngrep i norsk natur siden 2019, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). For å nå forpliktelsene innen 2030, er det behov for en balansert tilnærming mellom økt behov for areal til energi, industri og næringsutvikling, og vern og restaurering av natur.
Betydningen av kompetanse og samarbeid
En av de største utfordringene er å sikre god kompetanse i kommunene, da det er vanskelig å rekruttere og beholde fagfolk. Det er viktig å ha fagfolk som politikerne kan lytte til for å unngå bit-for-bit-nedbygging av natur. Strengere regulering og en klarere kontroll er nødvendig for å forhindre ytterligere nedbygging.
Veien videre for Norge
Regjeringen må nå levere en stortingsmelding om oppfølging av naturavtalen og bevilge midler til naturvern. Det er også behov for å utdanne flere folk til å jobbe som arealforvaltere og naturkartleggere. EUs naturrestaureringslov vil kreve omfattende endringer i norsk lovgivning, inkludert naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, og flere andre lover.
Tekna Naturmangfold
Tap av biologisk mangfold er et økende problem som vil få store globale konsekvenser. Tekna Naturmangfold ønsker å være en arena der fagpersoner fra ulike fagområder kan møtes, dele, presentere og diskutere sine løsninger og være med på å spre kunnskap om biomangfold også til andre fagmiljøer i Tekna. Nettverket er kun for medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta. Bli med i nettverket