Vi må undersøke om CRISPR kan bidra til å mette flere folk med fisk og redusere fotavtrykket til fôrbransjen

Skretting er verdens største fiskefôrprodusent og den største leverandøren til havbruksnæringen i Norge. Selskapet bruker nærmere 150 millioner i året på FoU og forsker på nye råvarer til over 60 fiske- og skalldyrsarter. Intervjuet av Tone Juel og Silje B. Risholm fra Tekna.

– Overordnet så kan kanskje CRISPR effektivisere enhver råvare, og da kan CRISPR i fremtiden også påvirke fiskefôrbransjen, men målet må være å gjøre ting mer bærekraftig. Per i dag har ikke vi nok kunnskap, og vi har ikke de ekspertene vi kanskje skulle hatt på dette området. Det er et komplisert felt og vi trenger mer viten, sier produktdirektør Mads Martinsen.

Støtter dere forskning på CRISPR dersom det kan gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig?

– Ja, vi er positive til teknologien, men alt vi gjør i Skretting skal være faktabasert og dokumentert. Vi er strenge med oss selv og skal være helt trygge på nye råvarer før vi implementerer dem i produksjon av fôr. Men en ting er sikkert: hvis vi ikke gjør forsøk, kommer vi ikke videre, sier Martinsen.

– Skrettings visjon er "Feeding the Future», og vi trenger å ta i bruk havet for å kunne mette de 9-10 milliarder mennesker som skal bo på jorda om noen tiår. Da må vi finne ny teknologi for å få til dette, og vi kan hente inspirasjon fra den grønne revolusjonen. I 1970 fikk Norman Ernest Borlaug fredsprisen etter at han modifiserte hveteplanten så den ble mer motstandsdyktig. Det ble sagt at endringen av hvete reddet 1 milliard mennesker fra sult og at Borlaug reddet mer liv enn noen annen person i historien, sier kommunikasjonssjef Leif Kjetil Skjæveland.

– Kanskje skal vi løfte blikket, og se på hva som er de større utfordringene? Vi har enorme bærekraftutfordringer og vi har problemer med å mette en voksende befolkning. CRISPR er viktig hvis det kan hjelpe oss noen skritt framover med å gi oss en trygg og samfunnsmessig sikker utvikling hvor vi kan utnytte råvarer enda mer effektivt og fôre all type fisk mer bærekraftig, sier Skjæveland.

Skretting sin offisielle holdning er at denne teknologien kan være veldig samfunnsnyttig, vi tror på CRISPR og er positive til teknologien. Og vi trenger å gjøre forsøk

- Mads Martinsen

Hva er de største hindrene for at CRISPR kan brukes i havbruksnæringen?

— Vi trenger mer kunnskap. Så langt har ikke Skretting gjort noen forsøk med CRISPR og samtidig har vi behov for skikkelige og nyanserte debatter. Jeg kan ikke se at dette har stått høyt på agendaen til havbruksnæringen i dag, og skal vi komme videre er vi nødt til å ta debatten og diskusjonen, sier Martinsen.

– Vi må finne nye måter å mette en økende befolkning og samtidig redusere fotavtrykket vårt. Derfor mener vi det er viktig å se på denne teknologien under kontrollerte former. Men det er avgjørende at vi får gjort forsøk med den. Siden vi lever i et land som har strenge kontroll-regimer, bør vi kanskje undersøke CRISPR-teknologien i Norge, i stedet for å bare avvise det og stenge døren, sier Skjæveland

Hvordan skal vi sette de etiske grensene for hva genredigering kan brukes til?

– Det skal være kontrollert. Det er spesielt viktig med en helt ny teknologi at det er kontroll og ikke frislipp. Så får vi se etter hvert om vi bør endre på ting. Når vi uttaler oss, tenker vi på fôrråvarer. Det er vanskelig for oss å mene noe som går ut over det feltet, sier Martinsen.

– Vi må også huske på at det finnes noe mellom det å tillate absolutt alt innenfor genteknologi og den andre ytterkanten med å gi dødsstøtet til all bioteknologi. Det er vel der utfordringen ligger? Det er et veldig komplekst felt, derfor er det lett for folk som blir spurt om å mene noe om dette, å bare si «Nei» med en gang. Men det finnes nivåer og glidende skalaer, og vi bør se på om det er mulig å undersøke og forske på dette. Samtidig trenger vi å ta inn over oss følelsene som kommer med denne teknologien. Hvis ikke er faren at vi i Europa bare stenger døren igjen for bioteknologi og overlater utviklingen til andre land, sier Skjæveland.

Det må undersøkes om CRISPR kan bidra til å redusere fotavtrykket og mette flere folk
- Leif Kjetil Skjæveland

Hvordan vekter dere føre-var-prinsippet opp mot fremskrittene som du nevner nå?

– Føre-var-prinsippet er et grunnleggende biologisk prinsipp. Det er noe vi skal forholde oss til på alle biologiske områder, inkludert CRISPR. Så det vektes høyt, men igjen er utgangspunktet at vi må teste, og vi må gjøre forsøk. Dersom vi skal ta i bruk nye råvarer så er det en prosess som går over flere år. Forsøk og testing gir oss kunnskap, men om det blir tatt i bruk seinere er en helt annen sak. Når vi skal ta den beslutningen er føre-var-prinsippet viktig. Men vi må starte forskningen nå slik at vi har kunnskap i forkant og ikke vente til det oppstår et behov som må løses akutt, sier Martinsen.

– Vi må gjøre dette sammen som én næring, for dette kan ikke Skretting gjøre alene. Det inkluderer de som produserer fisken som får fôret vårt, og ikke minst forbrukerne som skal spise den ferdige fisken. Europa må ta utfordring om at dersom vi stenger ned for alt dette — ikke tar diskusjonen — hva skal barna våre spise i fremtiden? Tar vi fra dem muligheter dersom vi ikke forsker på de teknologiene som ligger der i dag, spør Skjæveland.

Bør genredigerte organismer der man bare fjerner DNA eller gjør en endring i DNA-et, også merkes med GMO?

– Det er enkelt, men samtidig komplisert. Overordnet skal forbrukere alltid kunne vite hvordan maten er produsert. Vårt prinsipp er full transparens i produksjonskjeden, fra råvare til ferdig produkt. I den forbindelse er det viktig at det merkes. Hvordan selve merkingen skal være er vanskelig å svare på nå, men produkter må merkes, sier Martinsen.

– Det er utrolig viktig å være åpen og detaljert på dette —ord er makt —det betyr noe hva vi kaller det. Hvis jeg spiser en type mat, så er det viktig for meg å vite mest mulig om den. Kanskje skal vi merke hva slags type GMO det er. Det gir meg som en forbruker en mulighet til å finne ut av det. For eksempel kan vi gjøre som det gjøres med e-stoffer, at det kodes for ulike typer genmodifisering slik at forbrukere kan finne ut av dette. Stikkord er transparens og kunnskap, sier Skjæveland.