Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Verdens miljøverndag
– Tiltakene er ikke i tråd med retorikken, konstaterte klimaforsker Helge Drange under markeringen av Miljøets dag på Litteraturhuset 5. juni. – Verdens politikere lider av kortsiktighetssyke, samtykker Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
– Tiltakene er ikke i tråd med retorikken, konstaterte klimaforsker Helge Drange under markeringen av Miljøets dag på Litteraturhuset 5. juni. – Verdens politikere lider av kortsiktighetssyke, samtykker Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Verdens miljøverndag tar sikte på å øke folks bevissthet rundt behovet for miljøbevisste tiltak og grønne veivalg. I Oslo inviterte Miljøverndepartementet til seminar på Litteraturhuset, der statsråd Solhjell og klimaforsker Drange deltok i samtaler med Janne Sollie, Marit Kjeldby, Jan-Gunnar Winther, Ellen Hambro og Jan Egeland, direktører i henholdsvis Direktoratet for Naturforvaltning, Klima-og forurensningsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt, det nye Miljødirektoratet og Human Rights Watch. Det ble tatt tempen på tingenes tilstand og de spurte: Hva er miljøstatus i dag, hva har vi oppnådd så langt og hva er de største utfordringene framover?
Ukjent terreng
Det var dystre utsikter som ble oppsummert av det eminente panelet. Vi er på vei inn i ukjent terreng. Klimaet er i endring. Sammenlignet med tidligere, er problemene vi nå står overfor mye mer komplekse og det er større usikkerhet rundt konsekvensene. CO2-nivået på Svalbard er målt til rekordhøye 400 ppm, 2400 norske dyrearter er truet og isen i Arktis smelter. Vi klamrer oss til halmstrå i påvente av en internasjonalt bindende avtale i 2015, mens vi minnes om skuffelsen etter COP15 i København og venter på hordene av klimaflyktninger. Finnes det lys i enden av tunnelen, eller er togradersmålet passé?
I september kommer neste hovedrapport fra FNs klimapanel. Det er seks år siden sist.
Løsningen?
– Klimaendringene er verdenssamfunnets nye sikkerhetstrussel; våre generasjoners store eksistensielle utfordring, erklærer Egeland. Og det finnes dessverre ingen quick fix på problemet vi står ovenfor. En løsning krever samarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, påpeker foredragsholderne. Folk flest må lære mer om utfordringene og mediene må få klima tilbake på dagsordenen. Vi må jobbe for å motvirke endringene, og tilpasse oss et klima i endring. Kunnskap er sentralt, og handlingsvilje er avgjørende.
Tekna Klima
Tekna ønsker nå å skape et forum for klimainteresserte medlemmer. Teknologer og naturvitere spiller en viktig rolle i klimaforskningen og i utviklingen av teknologi som kan gi mindre klimagass utslipp og energiforbruk. På grunn av havenes treghet, er det også god grunn til å tro at det vil bli ytterligere klimaendringer, selv om klimautslippene skulle stoppe nå. Derfor må samfunnet tilpasse seg et nytt klima, og det er viktig å bruke vitenskapelig og teknologisk innsikt for denne tilpassingen. Dette omfatter mange fagområder og bransjer som kan dra nytte av hverandre gjennom felles møteplasser, utveksling av kunnskap og nettverksbygging. Tekna Klima vil jobbe for å skape en slik møteplass og gi et faglig tilbud til alle Tekna-medlemmer som engasjerer seg i klimaendringene på tvers av fagretninger.
Tekna Klima ønsker å
• jobbe for formidling av klimaforskning basert på fakta
• skape dialog om mulighetene innen klimateknologi og fremme utveksling av informasjon og erfaringer
• etablere nettverk gjennom å arrangere møter, kurs og seminar i samarbeid med andre aktører som jobber med klimaspørsmål
• skape internasjonalt samarbeid med grupper og foreninger i Europa og evt. andre steder i verden
• arrangere spissede faglige seminarer og legge til rette for konstruktive debatter basert på fakta og vitenskapelige normer.