Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrerer klipp og lim i DNA

Tema: Helse, miljø og biovitenskap

Sjømat Norge og Norsk industri om CRISPR i havbruksnæringen

Tekst av Petter Arnesen, Norsk Industri / Henrik Stenwig, Sjømat Norge Oppdatert: 21. feb. 2019

Sjømatorganisasjonene med en felles uttalelse om CRISPR i havbruksnæringen.

Vi mener det er meget positiv og viktig med et offentlig ordskifte når det gjelder muligheter og utfordringer knyttet til bruk av genteknologi innenfor områder som husdyrproduksjon, matproduksjon og i fremme av folkehelsen. Det er kun gjennom en slik prosess at bruken av nye genteknologiske metoder kan anerkjennes som fordelaktig av forbrukerne og samfunnet.

Det er dessuten avgjørende at genteknologiloven revideres i takt med den teknologiske utviklingen som har foregått siden midten av 90-tallet da loven ble vedtatt.

For Norge er det også svært viktig at lovverket harmoniseres med regelverk i Europa og hos andre handelspartnere. Det vil være ytterst negativt om det fremtidige lovverket i Norge svekker konkurransekraften til viktige eksportnæringer, som eksempelvis havbruksnæringen. 

Genredigering er et verktøy som kan bli svært viktig for å bekjempe sykdommer, redusere svinn og totalt sett øke bærekraften i norsk havbruksproduksjon og landbruksproduksjon.

Forsøk utført på Havforskningsinstituttet har vist at det vha. genredigering (CRISPR) er mulig å inaktivere genene som gjør laksen kjønnsmoden og slik få steril laks som ikke kan formere seg med sine ville slektninger om de rømmer. Forskerne ser også muligheter for å benytte teknologien i avlsarbeidet for bla. å redusere mottakeligheten for lakselus eller for virus som er årsak til alvorlige sykdommer.

Også når det gjelder fôrråstoff er det viktig at muligheter kartlegges, f.eks. når det gjelder å utvikle egenskaper hos alt fra alger, zooplankton og insekter til planter slik at de vil ha en optimalisert sammensetning av næringsstoffer for ulike matproduserende dyr.  

Selv om det er viktig å forske på muligheter knyttet til genredigering mener vi at også evt. negative konsekvenser av teknologien må utredes slik at det vil være mulig å gjennomføre gode kost/nytte evalueringer.  

Helt konkret mener vi at genredigering som ikke innebefatter innføring av fremmed DNA inn i en art, ikke skal anses som genmodifiserte organismer (GMO) slik tilfellet er med dagens lovverk, siden det vil dreie seg om egenskaper som i prinsippet også kunne ha vært oppnådd ved tradisjonell avl og/eller ved forekomst av spontane og "naturlige" mutasjoner.

Petter Arnesen

Fagsjef, Norsk Industri
Norsk industri er en norsk arbeidsgiverforening og forening av industribedrifter som organiserer det største oppdrettsselskapet i Norge, Mowi, (Marine Harvest). I tillegg organiserer Norsk Industri teknologi- og service- leverandører til havbruksnæringen.

Henrik Stenwig

Direktør miljø og helse, Sjømat Norge
Sjømat Norge er en medlemsstyrt, næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon som organiserer ansatte innen norsk fiskeindustri, havbruksnæring, fiskefôrbransje, rederier og leverandørbedrifter til sjømatnæringen.

Tekna Havbruk og Fiskehelse

Tekna Havbruk og fiskehelse jobber for nettverksbygging og et faglig tilbud til alle som jobber innenfor eller har interesse for havbruksnæringen. Vi mener god bruk av kompetanse, tverrfaglighet og teknologi kan løse mange av utfordringene i havbruket, og gjøre næringen mer bærekraftig samt skape trygge arbeidsplasser. Nettverket er kun for Tekna-medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta. Bli med i nettverket

Les også