Retten til å gjøre informerte valg

Kanskje kan genredigering bli et verktøy i dette arbeidet, men det kan aldri bli noen quick-fix løsning. Selv om man for eksempel lykkes med å oppformere steril laks som ikke parrer seg med villaks, må det grunnleggende problemet med rømming likevel løses på andre måter.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr har anbefalt forbud mot alle «gamle» GMO-er fordi de etter vår vurdering ikke bidrar til bærekraftig utvikling. Dette innebærer ikke at vi er prinsipielt mot bruk av GMO. Vi er positive til at det forskes på hvilke muligheter og utfordringer nye metoder kan bety innen matproduksjon. Det er også positivt at det er startet et felles blå-grønt forskningsprosjekt gjennom GENEinnovate.

Føre-var prinsippet

 -Det er mye vi fortsatt ikke vet om effekter av å genredigere en organisme. Særlig gjelder dette potensielle miljøeffekter ved utsetting i naturen 

Det er mye vi fortsatt ikke vet om effekter av å genredigere en organisme. Særlig gjelder dette potensielle miljøeffekter ved utsetting i naturen. Derfor må føre-var prinsippet ligge til grunn inntil vi har mer kunnskap. Føre-var prinsippet betyr ikke at vi aldri skal kunne ta teknologien i bruk, men genredigering er en ny og kraftfull teknologi som gjør det nødvendig å vite mer om mulige virkninger på økosystemene før vi tar teknologien i bruk i stor skala.

Restriktivt lovverk en fordel

Vårt viktigste budskap i debatten om regulering av genteknologi er at et restriktivt lovverk er en fordel både for forbrukere, miljø og næringsaktører. I Norge har befolkningen stor tillit til myndighetene på genteknologiområdet sammenliknet med andre land. Å ta vare på denne tilliten vil være helt avgjørende for å skape aksept for eventuelle framtidige GMO-er med større samfunnsnytte enn vi har sett til nå. En godkjenning gjennom den norske genteknologiloven betyr at hver enkelt GMO er vurdert nøye av myndighetene, og denne sak til sak vurderingen vil være med å bygge trygget og tillit i markedet.

25 juli 2018 klargjorde den europeiske domstolen at alle genredigerte organismer er å regne som GMO og skal reguleres gjennom utsettingsdirektivet. Dette er i tråd med definisjonene i den norske genteknologiloven. Det betyr at alle GMO-er må være sporbare og skal merkes. Sporbarheten må sikres gjennom utvikling av nye deteksjonsmetoder eller ved dokument-basert sporbarhet der deteksjon ikke er mulig.

I debatten om lovregulering mener vi det er viktig å beholde dagens lov, men at det er nødvendig å oppdatere regler og metoder for risikovurderinger i takt med utviklingen av nye genteknologiske metoder. På den måten kan vi sikre at loven gir en effektiv og fleksibel forvaltning på genteknologiområdet.

GMO-frie alternativer

Et restriktivt lovverk er en fordel både for forbrukere, miljø og næringsaktører. 

Nettverk for GMO-fri mat og fôr arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO-frie alternativer. Derfor støtter vi kravet om at alle GMO-er skal merkes. Vi ser likevel ikke på et GMO merke som et «advarselsskilt». Dersom det utvikles trygge, samfunnsnyttige GMO-er i framtiden kan GMO-merking tvert imot bety at forbrukere aktivt vil velge GMO alternativet.

Det største hinderet for å ta i bruk en risikovurdert og nyttig GMO i matproduksjonen er etter vår vurdering ikke et strengt lovverk eller uopplyste forbrukere, men mangel på tillit og fravær av attraktive produkter.