Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Pinsett tukler i DNAkjede

Tema: Helse, miljø og biovitenskap

Refleksjoner rundt CRISPR og GMO i havbruk

Tekst av Teknas Etiske råd, november 2018 Oppdatert: 21. feb. 2019

Hindringer, forskning, merking og grenser rundt CRISPR i Havbruksnæringen.

CRISPR gir muligheter for å endre gener på en mer forutsigbar og presis måte enn tradisjonell genteknologi. Å øke innholdet av «gunstige egenskaper» med mindre bruk av ressurser. 

Det stilles i dag krav om omfattende og kostbare konsekvensutredninger av genmodifiserte organismer med bakgrunn i erfaringer med tradisjonell genteknologi. Det er sunn fornuft og etisk ansvarlig å gå frem med små og tålmodige skritt.  

Det ligger særlige utfordring i at man arbeider i en næring der rømning til omgivelsene forekommer. Hvor raskt man vil gå frem i å ta ut teknologiens fulle potensiale vil være avhengig av utviklingen i bruk av ny teknologi for konsekvensutredninger, som modellering og kunstig intelligens men også av utviklingen av holdninger i folkeopinionen. 

Det vil kreves solid dokumentasjon av den samlede samfunnsnytten ved å gi CRISPR bredere praktisk anvendelse og formidling av denne som fag- og folkeopplysning. De som vil gå foran vil måtte stille med tålmodighet og risikovilje, det er ikke gitt at man vil lykkes, og dessuten bidra med eminent formidlingsevne for å lykkes.Om forskning med CRISPR 

Det er mange gode grunner til å tro at forskning på og med CRISPR kan bidra til å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig blant annet gjennom å understøtte sykdomsresistens, sikre bedre helse- og fiskevelferd og positive økonomiske resultater. Havbruksnæringen har stor omsetning og til tider god lønnsomhet i de virksomheter som driver næringen.

En næring som viser seg bærekraftig både i forhold til samfunn og naturmiljø, sikrer både sitt omdømme og fortsatt god økonomisk avkastning. Næringen selv bør være nærmest til å se nytten av forskning med CRISPR. Bygge og drive forskningsinstallasjoner der forskning kan foregår uten risiko for spredning til omgivelsene.

Næringen kan også høste fordeler av at Norge er et velorganisert samfunn med godt renommé som produsent og eksportør av sjømat og bidragsyter til verdens matforsyning. 

Om grenser for ny teknologi 

Teknologisk utvikling trenger etiske bremser. Etiske grenser for bruk av ny teknologi bør prinsipielt ligge etter den teknologiske utviklingen som en påminnelse om behovet for refleksjon. Slik refleksjon er også nødvendig når det gjelder genteknologi i alle former og særlig de nyeste former for gen-redigering som også for noen vil fremstå som «tukling med skaperverket».

Grensene for bruken av slik ny teknologi bestemmes av vår evne til å se usikkerhet, definere usikkerhet, redusere denne til det et stort flertall vil akseptere, men også av vår evne til å formidle alt dette på en måte som er tillitsskapende. 

Føre var-prinsippet 

Føre var- prinsippet kan defineres som: «Når menneskelige aktiviteter kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig rimelig, men usikker, skal man foreta handlinger for å unngå eller minske slik skade.» En slik definisjon er relevant ved vurdering av risiko ved genteknologi.

De involverte i den forskning og utviklingsvirksomhet som er aktuell har ansvar for å vurdere om kunnskapen man besitter er usikker når det gjelder etisk uakseptable konsekvenser for helse, samfunn eller miljø. Disse må bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for å følge føre var-prinsippet.

Dette innebærer også å identifisere og inngå samarbeid med andre relevante fagpersoner og miljøer for å gjennomføre konsekvens-analyser i det omfang som er nødvendig for å identifisere potensiell skade og utrede hvordan denne kan unngås eller reduseres til akseptabelt nivå. Først når man har tatt hensyn til resultatene av dette arbeidet kan man innkassere de potensielle store fremskritt vi kan nå gjennom ny genteknologi.  

Om merking 

Tekna har gjennom sitt innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven lagt seg på en konservativ linje når det gjelder merking. Teknas Etisk råd mener merking er viktig, men også at bred informasjon om hva merkingen innebærer er avgjørende. Dette for å bidra til en opplyst opinion, som forholder seg rasjonelt til teknologisk utvikling, anvendelse av teknologi, produktene som leveres og konsekvensene som følger med

Mer om etisk råd

Les også