Påstander i klimadebatten

Etterrettelig kunnskap

Vi må forvente mer debatt om klimaendringene fremover. Carl I Hagen har allerede startet en kampanje mot klimaforskningen med støtte fra «klimarealistene». I USA ser vi en bevegelse hvor «alternativ fakta» underbygger en ny era og en populistisk president.

Jeg tror det er viktig å stå imot denne trenden.

Samfunnet må få den beste kunnskapen vi har i naturvitenskapelige og teknologiske spørsmål. Listen må legges ganske høyt for det faglige nivået.

Men det er mange spørsmål som ikke har klare svar og hvor ulike oppfatninger og tolkninger er helt legitime. Det gjelder også klimaspørsmål.

Klimadebatten
Det er også mange faglige spørsmål som til nå er godt besvart. Men det kan likevel være svært utfordrende å navigere blant fagspørsmål når debatten omfatter en rekke ulike fagdisipliner som klimaspørsmålet. Spesielt når «alternative fakta» blandes inn i det offentlige ordskiftet.

I offentlige debatter er det beste å forklare konteksten og ta tak i faglige detaljer punktvis, slik jeg har forsøkt å gjøre på NyeMeninger og Energi og Klima. Men noen ganger er det litt mer komplisert.

Vi kan dele flere av påstandene som er vanskelig å forklare på en enkel måte inn i tre ulike kategorier: (a) de som involverer komplisert matematikk og statistikk, (b) de som støtter seg på tredjepersoner, og (c) konspiratoriske påstander og beskyldninger om uredelighet.

Kategori A påstander
Det kan være vanskelig å forklare tekniske begreper innen lineær algebra på en folkelig måte, slik som principal component analysis (PCA). Men slike avanserte matematiske konsepter er kjernen i spørsmålet rundt den såkalte «hockeykøllegrafen», som Stein Bergsmark trekker frem et intervju med nettavisen.

«Hockeykøllegrafen» hører under kategori (a). Den er basert på et arbeid av Mike Mann og kolleger fra 1998(PDF). Men denne grafen er for lengst etterfulgt av nyere studier.

Å trekke frem disse nesten 20 år gamle resultater i disse dager som et argument mot konklusjonene til FNs klimapanel, viser derfor at man ikke har fulgt med i timen. (En faglig utredning av misforståelsen rundt denne grafen er beskrevet i artikkelen Learning From Mistakes in Climate Research – supporting material)

Det går med andre ord an å vurdere betydningen av slike påstander etter om saken står eller faller på akkurat disse resultatene. Det er viktig å se helheten.

Kategori B påstander
Det kan også være vrient å vurdere påstander som bygger på enkelte fagfolk, som Richard Lindzen, Judith Curry og John Christy, men som ikke redegjør for de faglige detaljene.

Dette er en typisk kategori (b) sak, og man kunne bruke timer på å lese seg opp på hva disse tredjepersonene baserer sine oppfatninger på. Alternativt kan man søke på navnene i RealClimate.org.

Men hvorfor vi skal tro på et lite fåtall av forskere som ikke har klart å overbevise resten av forskningsmiljøet? Det finnes mange flere forskere som har minst like gode utmerkelser og et annet syn på klimaendringene enn Lindzen, Curry og Christy. De fleste klimaforskerne er enige med konklusjonene til FNs klimapanel og en lang rekke vitenskapelige akademier.

Vitenskapen er overbevisende fordi kolleger skal avkrefte eller bekrefte hypoteser uavhengig av hverandre, og fordi metode og data er åpne. Når en forklaring er mer overbevisende enn andre, blir det et slags enighet – som ofte refereres til som et «konsensus». Det er gjerne en grunn til at det er en slik samling rundt enkelte forklaringer.

Kategori C påstander
Den siste kategorien dreier seg om useriøse innspill til det offentlige ordskiftet av folk som egentlig ikke er interessert i faglige vurderinger. Eksempler på slike omfavner tolkninger av e-poster som ble stjålet i forbindelse med datainnbruddet «Climategate» og konspirasjoner rundt FNs klimapanel.

Samfunnet og fagforståelsen
Det kan virke som at det blir tatt for gitt at folk vet hva forskerne vet. Men det er ikke tilfelle. Dessuten har det kommet mye ny kunnskap om klima siden 1950-, 60- og 80-tallet da mange fra den eldre garden i sin tid gikk på skole eller var studenter.

Dagens elever har i større grad klima på timeplanen, og det kan være nyttig for alle med flere dokumentarer på NRK TV som forklarer kunnskapen og hvor den kommer fra. Det er viktig å forklare årsaken klimaendringene på en bedre måte enn før, nemlig den forsterkede drivhuseffekten.

Jeg er sikker på at flere fra norske miljøer vil bidra, f.eks. fra Meteorologisk institutt, NILU, Cicero, NVE, Universitetene i Bergen, Oslo, Ås og Tromsø, Nansensenteret, UNIS og NTNU. Tekna Klima vil være interessert i å bidra med folkeopplysningen når det gjelder klimaspørsmål.

Les flere innlegg fra Tekna Klima.