Tema: Helse og biovitenskap
Et seminar om hvordan ny teknologi kan brukes til kartlegging og miljøovervåkning. Hør om bruk av droner og KI i naturkartlegging.
Her lærer vi om bruk av ulike teknologier i naturforvaltning, blant annet:
Nye metoder for overvåking av vegetasjon Ingrid Paulsen - UiT Norges arktiske universitet Hvorfor bør vi bruke drone og satellittdata for å måle vegetasjonsendringer på Svalbard? Hvilke utfordringer gir disse metodene, og hvilke løsninger finnes? Foredraget tar utgangspunkt i Ingrid Paulsens nyeste forskningsartikkel, som handler om kombinasjonen av overvåkingsdata fra droner og Sentinel-2-satellitter med fem års feltarbeid og overvåkning på Svalbard.
Doktorgradsstipendiat Ingrid Paulsen (UiT Norges arktiske universitet) har åtte års erfaring med kartlegging av vegetasjon ved hjelp av drone og feltdata på Svalbard og Varangerhalvøya gjennom programmet COAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra), UiT og Norsk Polarinstitutt. COAT overvåker hvordan klimaendringer påvirker den arktiske tundraen, og Paulsen interesserer seg for å studere beitedyrs bruk av habitater på Svalbard ved å kombinere fjernmåling og feltdata.
SnowDrone - Polona Itkin - Norsk Polarinstitutt
Havistykkelse er en viktig klimavariabel, men det er svært utfordrende å skaffe data fra avsidesliggende områder som polare regioner. I SnowDrone-prosjektet demonstrerte vi hvordan droner kan fungere som mellomledd for in-situ-målinger og flybaserte observasjoner av snø og havis. Disse dataene kan brukes som kalibrerings- og valideringsgrunnlag for satellittfjernmåling. SnowDrone var et ESA-prosjekt i samarbeid mellom NORCE, UiT og Norsk Polarinstitutt.
Havisforsker Polona Itkin (Norsk Polarinstitutt) arbeider med numerisk modellering av havis og snø, i tillegg til analyser av data fra satellittfjernmåling. Itkin brenner for å samle av relevante data ved hjelp av luftbårne droner og undervannsdroner, samt å utforske mulighetene innen kunstig intelligens-teknologi for å styrke forskningen.
KI avslører norske naturhemmeligheter - Carl William Lund - Kartverket
Kan kunstig intelligens (KI) og informasjon fra satellittbilder gi mer kunnskap om norske våtmarksområder? Det skal Kartverket, NIBIO, NINA, Norsk regnesentral og Miljødirektoratet finne ut i prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» (LAVDAS). Våtmark er trolig en av de aller viktigste økosystemtypene i Norge, både for klima og artsmangfold. Det er anslått at våtmarkene er habitat for rundt 15 prosent av våre truede arter. I tillegg binder de over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer – sammenlagt.
Prosjektleder Carl William Lund (Kartverket) er senioringeniør og arbeider innenfor forskning og utvikling med prosjekter relatert til fjernanalyse, natur, miljø og klima. William har begrunn som geograf fra Universitetet i Bergen, og er opptatt av å stryke datagrunnlaget i Norge, spesielt innen natur og arealbruk, ved bruk av nye metoder og sensorer.
Tekna Naturmangfold
Tap av biologisk mangfold er et økende problem som vil få store globale konsekvenser. Tekna Naturmangfold ønsker å være en arena der fagpersoner fra ulike fagområder kan møtes, dele, presentere og diskutere sine løsninger og være med på å spre kunnskap om biomangfold også til andre fagmiljøer i Tekna. Nettverket er kun for medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta. Bli med i nettverket
Streaming
