Mye data, lite informasjon - Hvor mye data samler fiskehelsepersonell inn?

I tillegg til de data som registreres løpende av hvert enkelt selskap, herunder lovpålagt rapportering som biomasse og lusetall, samler fiskehelsepersonell (heretter forkortet FHP) inn svært mye data for sine helserapporter. Innsamling av slike data gjøres i all hovedsak manuelt, legges inn i interne systemer og blir i liten grad delt eller brukt til analyse i etterkant på en måte som kommer næringen som helhet til gode.

Å samle, systematisere og analysere slike data på et nasjonalt nivå vil være avgjørende for å kunne ta langsiktige strategiske beslutninger som kan bidra til bedre fiskehelse og velferd, og hjelpe fiskehelsepersonell i sitt forebyggende arbeid. Tekna prosjekt Havåker ønsket å se nærmere på dette og om mulig tallfeste noen påstander.

Kort om funn fra undersøkelsen

• Fiskehelsepersonell samler inn svært mye data om fiskens helse.
• Det meste av disse dataene registreres manuelt.
• Halvparten av de spurte bekrefter at det er rom for å forenkle dataregistrering og deling fra Fiskehelsepersonell

Bakgrunnen for undersøkelsen

Big datasett som skal kunne brukes til analyse forutsetter god kvalitet på dataene. Tekna prosjekt Havåker ønsket å gå til kilden for data innen fiskehelse og vite mer om hvor mye data som samles inn av FHP. Vi ønsket også å vite mer om hvorfor dataene samles inn og om det gjøres manuelt eller har blitt automatisert. Vi spurte derfor Teknas medlemmer som er utdannet fiskehelsebiologer og har aktivt tilsyn med fisk, om hvor ofte de i snitt samlet inn data på miljøparametere, parasitter og sykdommer (herunder f.eks. lakselus), samt hvor ofte de gjennomførte ulike tilsynsaktiviteter.

I tillegg spurte vi om de hadde tilgang på statistikk basert på egen rapportering og om hvordan dataregistrering og deling av data kan forenkles?

Hva samles det inn mest data om?

Havbruksnæringens kraftige fokus på lakselus gjør at data relatert til lus, spesielt lusetall, er det som dominerer registreringen.  43,1% opplyser at lusetall registreres ukentlig. Legger vi til de 3,1% som oppgir at de registrerer data om lakselus daglig, så registrer 46% lakselus ukentlig eller daglig. I tillegg til lusetall er det data om dødelighet som salmes inn oftest.

Figur 1: Grafen viser hva som dominerer rutinebesøkene. Det er viktig å notere seg at øvrige registreringer, som f.eks. utsett-kontroller og prøveuttak for ulike sykdommer, kun gjøres på tilkalling eller ved mistanke om sykdom.

Manuell eller automatisk registrering- hvordan foregår innsamling av data?

Når vi spør om data registres manuelt av FHP eller om dette er delvis eller fullstendig automatisert ser vi to hovedtrekk;

For det første, selv om det fortsatt er flest som oppgir at de gjennomfører manuelle målinger på miljøparametere, så er det 29% som oppgir at det måles automatisk og at FHP leser av. 25% oppgir at det måles automatisk og svarene sendes direkte til riktig mottaker. Legger vi sammen disse to er det for Miljøparameter en automatiseringsgrad av datainnsamling på 54%. Dette er det høyeste i hele undersøkelsen. Årsaken til dette er at mange av disse dataene, som temperatur i sjø, salinitet, strøm, værforhold osv., i dag gjøres av sensorer i merdene og derfor går datainnsamlingen direkte.

Figur 2: To tydelige trekk: Miljøparameter har høyest andel automatisert registrering og ellers er det svært høye tall på manuell registrering.  

For det andre, så ser vi at bortsett fra den forholdsvis høye graden av automatisering i rapportering av miljøparameter er det ikke samme situasjon for resten av de ulike datakategoriene som vi har spurt om, der ligger det jevnt over rundt 90 % eller høyere som svarer at dette er manuelle registreringer.

En forklaring på dette er at flere av disse vurderingene er kvalitative- det må altså en fagperson til for å gjøre en observasjon eller vurdering i hvert tilfelle. En kvalitetskontroll lar seg vanskelig fullstendig automatisere, en del ting kan det brukes f.eks. sensorikk og maskinsyn[1] til å overvåke, men den menneskelige og faglige faktoren er uansett viktig.

Det går dermed an å dra den slutningen at FHP i hovedsak fortsatt foretar mye manuelle registreringer av data, og det tror Tekna det er mulig å gjøre noe med. Vi kommer tilbake til dette avslutningsvis.

Årsak til innsamling av data- meldepliktig informasjon eller forebyggende arbeid?

Hvorfor samler FHP inn data? I denne undersøkelsen skiller vi mellom tre hovedårsaker til innsamling, her er det gjennomsnittstall.

1. Som en del av rutinemessig helsetilsyn av fisken 8 av 10 oppgir dette som årsak til registrering
2. Det er ledd i forebyggende arbeid –8 av 10 oppgir dette som årsak til registrering.
3. Det er meldepliktig informasjon, som må innrapporteres til myndigheter 3 av 10 oppgir dette som årsak til registrering.

På spørsmål om hvorfor dataene samles inn, var det anledning til å velge flere svar, slik at en kan velge både at f.eks. lusetelling registreres fordi det er meldepliktig, men også fordi det er ledd i forebyggende arbeid.

Lusetelling og prøveuttak for ulike sykdommer har svært høy andel som oppgir at dette er meldepliktig informasjon. Men på samme tid er disse dataene også svært viktig informasjon internt og som ledd i forebyggende arbeid.

Det er tydelig at en stor del av dataene som samles inn både er viktige internt, som ledd i rutinemessig helsetilsyn og i forebyggende arbeid. Dette betyr at selskapenes interne systemer og felles systemer som samarbeider på tvers av selskapene blir viktige for å samkjøre datainnsamling og legge til rette for mer deling av informasjon.

Figur 3. Årsak til at data registreres. Når vi ser på gjennomsnittlig årsak til registreringer så ser vi at de fleste dataregistreringer oppgis at de gjøres fordi det er en del av rutinemessig helsetilsyn eller ledd i forebyggende arbeid.

Deles informasjon i etterkant?

Et overveldende flertall på 88,6% oppgir at de har tilgang på statistikk, oversikt eller tilbakemeldinger basert på innmeldte data. I en opptelling av svarene vi fikk kom de med eksempelvis lusetall, dødelighet og sykdommer, vekst, miljødata, biomasse, vaksinering/vaksinekontroll, driftsdata og eksempler på nettsider hvor de henter ut informasjon basert på data: Barentswatch, Fishtalk, Aquafarmer, fiskeridirektoratet, database for miljøregistreringer.[2]Tekna er glade for å se at noen av dataene deles og i stor grad gjøres tilgjengelige for FHP i etterkant. Det er svært bra at en del data kan brukes videre, men er det et system som kan forenkles og bedres videre?

Opplever fiskehelsepersonell at dataregistreringen kan forenkles?

«Bedre teknologi: real-time løsninger for registrering av data, f.eks. automatisk lusetelling i merd»   - Svar på hvordan dataregistrering kan forenkles.

I slutten av undersøkelsen stilte vi spørsmål om registrering av data kan forenkles videre? Tydelig tilbakemelding på dette spørsmålet, 52 % svarer ja på spørsmål om dataregistreringen kan forenkles. Bare 7 % svarer nei. 41% svarer «vet ikke» En mulig forklaring på den høye «vet ikke» andelen kan skyldes at man ikke vet hvordan det i så fall skal gjøres og dermed svarer vet ikke. Men vi registrer at over halvparten av de spurte ser muligheter for å forenkle dataregistrering og deling.

«Felles registreringsskjema for prøvesvar og resultater med anonymisert innhold slik at en kan dra erfaringsutveksling fra dette.»  - Svar på hvordan kan dataregistrering forenkles

Noen tendenser som kan trekkes ut av svarene på spørsmål om hvordan forenkling kan gjøres

• Felles registreringsskjema
• Anonymisert innhold slik at flere kan dra erfaringer fra slike datasett.
• Bedre teknologiløsninger og systemer som «snakker sammen»

Oppsummerte funn fra undersøkelsen

• Bekrefter at mye datainnsamling fortsatt foregår manuelt
• At automasjon har kommet lengst innenfor miljøparametere
• FHP har tilgang på statistikk og oversikter på bakgrunn av innsamlede data, og bruker disse dataene jevnlig i sitt arbeid
• Viser at årsak til dataregistreringer er grunnet både forebyggende arbeid, rutinemessig helsetilsyn og krav fra myndighetene

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble utformet av Tekna i tett samarbeid med styremedlemmer i Tekna Havbruk og fiskehelse Etter testing av undersøkelsen ble det foretatt en avgrensing der vi la til et nytt spørsmål i start av undersøkelsen hvor vi spurte «har du regelmessig tilsyn med (samler du inn data om) oppdrettsfisk». De som svarte «nei» på dette gikk ikke videre til undersøkelsen. Det førte til at mange som åpnet undersøkelsen ikke gikk videre fra dette spørsmålet. Men antall som gjennomførte undersøkelsen samsvarer med det antallet vi anslo var i målgruppen.

Utvalg

Tekna-medlemmer som er utdannet innen fiskehelse. Undersøkelsen ønsket å nå de som aktivt har tilsyn med oppdrettsfisk. Vi anslo at ca. 80 medlemmer jobber aktivt med tilsyn av fisk. Dette baserte vi på en gjennomgang av medlemsregister hvor vi silte ut bedrifter med fiskehelsetjenester. Vi valgte likevel å gå ut til et bredere utvalg som inkluderte alle medlemmer utdannet fiskehelsebiologer.

Undersøkelsen ble sendt ut til 334 respondenter. 80 som er medlemmer som er registrert at de jobber i fiskehelsetjenesten med tilsyn av fisk. 254 som er utdannet som fiskehelsebiologer med jobb innen et større selskap som kanskje jobber med tilsyn av fisk. Det kom inn 138 svar, som tilsier en svarprosent på 41%.

Barentswatch er en offentlig nettside som samler og utvikler offentlig informasjon, i denne sammenheng er det relevante delen som omhandler fiskehelse, lusetall, fiskesykdommer, sjøtemperatur bl.a.

Fiskeridirektoratet har på sine nettsider tilgjengeliggjort informasjon om f.eks. miljøovervåkning av bunnforhold, kart over lokaliteter mm.