Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Bedre kommunikasjonsflyt og kunnskap om ulike felt kan gjøre arbeidet med klima enda mer effektivt.
Når man snakker om klima tenker kanskje mange på global oppvarming, men det inneholder så utrolig mye mer enn det. Noe som gjør at det ligger et uforløst potensial i fagfeltet, et potensial vi kanskje trenger nå mer enn noensinne?
– Klima dreier seg om atmosfærefysikk og havfysikk. Så fysikk er en naturlig del av fagfeltet. Klima handler også værstatistikk og geografiske prosesser og forhold som spiller inn. Det er også kjemi, vi må se på kjemiske reaksjoner som foregår i atmosfæren, sier Rasmus E Benestad, som er seniorforsker ved meteorologisk Institutt.
– Så har vi biologi, siden biologiske prosesser påvirker kjemien og fysikken. Klima påvirker også samfunnet, så da har vi samfunnsvitenskapelige aspekter. I tillegg er vi avhengig av ingeniører, IT og matematikere. Vi har nesten alt egentlig, hele Tekna, legger han til.
Han mener noe av det viktigste man må jobbe mot fremover, er å få de ulike fagene til å samarbeide tettere.
– Ja, vi snakker allerede sammen forbausende godt, men likevel er det slik at vi snakker forbi hverandre. Man må tenke tverrfaglig når man skal finne løsninger på de ulike klima utfordringene. En konstant utfordring er å forstå hverandre på tvers av ulike fagmiljøer som har litt forskjellige forutsetninger, kulturer og måter å tenke på, sier seniorforskeren.
Tekna Klima jobber for formidling av klimaforskning og arrangerer tverrfaglige webinarer og debatter. Nettverket er kun for medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta.
Han mener mye av kunnskapen allerede ligger tilgjengelig for alle parter, fagnettverket Tekna Klima skal fokusere på å gjøre det lettere å navigere seg i stoff på tvers av fagdisipliner den neste tiden.
– Vi opplever klimaendringer som vi ser at vil bli enda mer markante fremover. Dette vil få omfattende konsekvenser for både natur og samfunn. Kunnskapen om klima bygger på naturvitenskap mens tiltakene er i sterk grad involverer ingeniørkunnskap, sier han.
– På den naturvitenskapelige delen er alle dataene åpne, men det er forferdelig mye data, så man må faktisk vite hvordan man bruker det for å få de riktige svarene. Vi må ha kurs for å vise helheten. Det er viktig å kunne forstå bredden og helheten, men vi må også ha de dype smale ekspertene, vi trenger begge deler, sier han.
– Gjorde den nye klimarapporten til FN at dere jobber annerledes fremover?
– Vi kommer nok til å jobbe med mer av det samme. Men vi tenker å lage en liten rapport om hva dette betyr for oss Tekna medlemmer, sier han.
– Hvordan jobber dere i fagnettverket politisk og faglig?
– Vi jobber tredelt i Tekna Klima for tiden:
– Vi har først og fremst faglige arrangementer som belyser ulike spørsmål knyttet til klima, og da spesielt kunnskapen eller status vi har om ulike tema. Politiske sider er gjennom høringer og innspill til Tekna sentralt som foreksempel høringen om klimatilpasning.
– I høst arrangerte Tekna Klima en politisk debatt sammen med Tekna Forskerne, Tekna olje og gass, og Tekna studentene der vi fikk politikerne til å debattere spørsmål som vi synes er viktige. På den måten fikk vi skapt økt bevissthet rundt disse temaene hos profilerte politikere fra både Høyre, Venstre, Ap, SV og MDG, sier han.
– Hvorfor skal andre Tekna-medlemmer melde seg inn i fagnettverket?
– Hvis du tar initiativ og har en ide så har det faktisk en betydning. Du kan få ting til å bevege seg. Det er en fin måte å holde seg faglig oppdatert på. Klima berører de fleste yrkene som er representert blant Teknas medlemmer, i tillegg til alles privatliv.
– Slike nettverk skaper også en arena for faglige diskusjoner og debatter, som jo er viktig for å opprettholde den faglige kompetansen og kvaliteten., sier han.
