Klimaflyktninger

Hvordan skal vi håndtere klimaflyktningene? Vi vet at antallet øker kraftig. I dag er det tre ganger så mange som flykter fra miljøkatastrofer som fra krig og konflikt. Samtidig er det en utfordring at det er de fattigste landene som er mest utsatt.

Temaet ble tatt opp i Tekna Klima sitt frokostseminar på Litteraturhuset 15.november. I panelet som ble ledet av Kaia Storvik fra Tankesmien Agenda, satt Jan Egeland, Kristin Halvorsen og Ellen Marie Viste.

Om innlederne

– Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Tidligere statssekretær i utenriksdepartementet, generalsekretær for Norges Røde Kors, FNs nødhjelpskoordinator og undergeneralsekretær for humanitære saker og med erfaring fra Amnesty International.

– Kristin Halvorsen, direktør i CICERO Senter for klimaforskning, leder av Bioteknologirådet og styreleder i Naturhistorisk museum. Tidligere politiker, medlem av Stoltenberg II-regjeringen fra 2005 til 2013, Norges første kvinnelige finansminister fra 2005 til 2009 og kunnskapsminister fra 2009 til 2013.

– Ellen Marie Viste, forsker ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for Klimaforskning.

– Kaia Storvik, nestleder i Agenda. Tidligere sjefsredaktør i dagsavisen.

Bakgrunn

Flere av verdens fattigste land trues av stigende havnivå, stormer, flom og tørke. Naturkatastrofer, truet matsikkerhet og forsvinnende livsgrunnlag. Klimaendringene er med på å gjøre enkelte regioner ulevelige, og skaper store interne ressurskonflikter.
I dag er rundt 20 millioner mennesker fordrevet på grunn av naturkatastrofer, og FNs klimapanel anslår at tallet vil stige til hele 200 millioner mot slutten av dette århundret. Foreløpig er om lag 95% av klimaflyktningene internt fordrevet, men ettersom verden blir våtere, villere og varmere, vil flere søke mot byene – og mot mindre utsatte regioner. Hva vet vi så langt, og hva vil fremtiden vise?

Er du engasjert i miljø og klima, meld deg inn i Tekna Klima i dag.