Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Det var først og fremst entusiasme og fremtidsoptimisme som jeg satt igjen med, etter årets Zero-konferanse. Og spørsmålet hvordan de klarer å arrangere et så proft arrangement.
Men da er det også litt ironisk at konferansen startet med å understreke vanskene vi har med å kommunisere og forklare hva vi mener. Petter Schjerven gjorde en super jobb med å personalisere disse problemene. Første dag ble også avsluttet med at vi forklarer klimasaken på feil måte, i følge David Saddington som også har en TEDx-talk om dette.
Vi fikk en oppdatering fra våre politiske ledere. Men også et interessant innblikk i hva som skjer i Kina og i Afrika. Det handlet mye om teknologi, og med stor vekt på el-biler og grønne byer.
Vi fikk også en analyse av utsiktene for fossile kilder, og arrangementet var i stor grad preget av næringslivet og politikken. Og det var langt flere slips og dresser enn i de miljøene jeg vanligvis vanker i.
Med all el-satsingen, burde det ha vært en fest for vannkraften. Men vannkraften ble nevnt nærmest i bisetninger. Jeg kunne ikke registrere noen diskusjoner om investeringsviljen innen vannkraft eller å modernisere og øke effektiviteten på produksjonen og kraftoverføringen.
Det er mulighetene som det legges vekt på, og ikke utfordringene. Som hvilke nye el-laster en større el-bil park vil skap og hvilke utfordringer for el-nettet.
Det er riktig at man prioriterer enkelte sider i en konferanse, men også samfunnsdebatten rundt klima generelt har en tendens i å mangle flere viktige dimensjoner. En annen manglende dimensjon er klimatilpasning og risikoanalyse forbundet med vær. Hvordan skal vi unngå at fremtidens stormer og uvær ikke setter el-nettet ute av spill?
Klimatilpasning er fremdeles ikke en del av den vanlige klimasamtalen, verken på Zero-konferansen eller i samfunnet ellers. Men vi må begynne å forberede oss på at været blir tøffere. Nye grønne og tettere byer vil bli mer utsatt for ekstremnedbør, både fordi nedbøren blir mer intens, men også fordi vannet samler seg på mindre flater mellom bygningene.
Nylig minnet Stockholm oss om at kraftige snøfall skaper problemer, og vi kan vente flere episoder med mye snø i et varmere klima så lenge temperaturen ikke sørger for at den faller som regn. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal få bort snøen. Et økende havnivå er også en utfordring.
Man kan spørre om manglende klimakutt er et delvis resultat av at vi ennå ikke har satt i gang synlige tiltak for å ruste oss mot fremtidens vær. Slike tiltak sender et stille budskap om hva klimaendringene dreier seg om. Manglende tiltak sier at de som bestemmer egentlig ikke tror det er så farlig.
Men mitt inntrykk er at vi i Norge er kommet i gang med en omstilling til det grønne skiftet. En av de mest interessante innslagene var fra Hjemjobbhjem og hvor atferd og teknologi kombineres, og som ble forklart i en genial video . Et spørsmål jeg satt igjen med var om man kan kombinere lotteri med kollektive reiser (eller sykling/gåing), hvor hver reise inkluderer et lodd, for å få flere til å reise miljøvennlig. Eller kanskje man kunne bruke spill-konsept a la Pokemon Go for å kombinere atferd og teknologi?
Men det skulle også vært interessant å få en dialog mellom og forskere. Zero-konferansen hadde i grunnen få innslag fra forskermiljøene. Kanskje var det fordi folk ikke forstår hva forskerne vanligvis sier? Og det var kanskje grunnen til at Petter Schjerven var der og snakket om klimaspråket.
