Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Golden State Killer
Hør hvordan ny genteknologi felte "Golden State Killer". Se opptak fra presentasjon om rettsgenetisk slektsforskning av forsker Daniel Kling
Hvordan ny genteknologi felte «Golden State Killer»
Han er en av tidenes verste seriedrapsmenn, men unnslapp lovens lange arm i over 40 år. Inntil han ble innhentet av den genteknologiske utviklingen – og utbredelsen blant folk flest.
Tolv år med drap og voldtekter
Med kallenavn som «East Area Rapist» og «Original Night Stalker» sto han bak tre separate draps- og voldtektsraid i California fra 1974 til 1986. Totalt antas han å stå bak 13 drap, minst 45 voldtekter og mange andre forbrytelser. Det yngste voldtektsofferet var bare 13 år.
Først i 2001, 15 år etter den siste kjente forbrytelsen, viste DNA-prøver at det var snakk om en og samme person. Men til tross for at politiet hadde DNA-spor fra enkelte av drapene, og til tross for en belønning på 50 000 dollar som ble utlyst i 2016, forble identiteten hans et mysterium.
Men 24. april i år ble den 72 år gamle eks-politimannen Joseph James DeAngelo endelig arrestert for ugjerningene. Saken etterforskes fortsatt, og det er ennå ikke berammet en rettssak, men han er til nå siktet for 13 drap og 13 kidnappinger.
Hva gjorde at han ble tatt?
En hovedårsak til at politiet kom på sporet av DeAngelo, er at genteknologi nå er i ferd med å bli allemannseie. Drapsmannen selv hadde holdt genmaterialet sitt unna alle offentlige og private DNA-baser, men det hadde ikke slektningene hans. Gentester er nå så billig at mange private amerikanere bruker dem – og blant annet bruker resultatet for å finne slektninger. Det ble DeAngelos bane.
Hvis du vil vite mer detaljert hvordan politiet sirklet seg inn på DeAngelo gjennom en offentlig slektsbase, og hva rettsgenetisk slektsforskning i dag kan brukes til, kan du se dette videoopptaket av forsker Daniel Kling fra et av høstens Tekna-møter:
Merk at norsk politi i dag ikke kan søke etter gjerningspersoners slektninger i DNA-registeret sitt. Bioteknologirådet anbefalte imidlertid i høst å åpne for slike DNA-søk i alvorlige tilfeller.