Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Det internasjonale energibyrået (IEA) ga i sin World Energy Outlook for 2011 uttrykk for vurderinger som har allmenn interesse.
Konklusjon.
Jeg leser dette som en prognose hvor IEA beskriver de neste 25 årenes energibruk som en i hovedsak framskriving av dagens mønster. Av dette trekker de noen mer politiske konklusjoner.
De mener vi ikke vil nå målet om en temperaturøkning begrenset til 2oC over førindustrielt nivå.
Lett omskrevet sier IEA: ”Hvis vi ikke snart endrer kurs vil vi treffe den veggen vi nå sikter mot.” Veggen er en global temperaturøkning på 6oC over førindustrielt nivå. Det vil i så fall være dramatisk, for ikke å si katastrofalt. OECD er for øvrig av samme oppfatning.
Denne utvikling kan bare endres ved inngrep fra politisk nivå. Det er ingen markedsmekanismer som kan ordne opp i dette for oss. Like selvsagt er det at slike inngrep må være internasjonalt koordinert.
Vi er nå, etter min forståelse, er inne i en slags mellomperiode. De koordinerte internasjonale initiativene, som kulminerte med Kyoto-avtalen, er lagt på is. Nå venter vi. På USA og Kina. La oss håpe de ikke bestemmer seg for sent.
Grunnlaget for disse, ikke bare optimistiske, prognosene fra IEA oppsummeres nedenfor.
Noen sentrale spørsmål
På teknologisiden vil det være svært viktig at man utvikler mer effektive kullfyrte kraftverk, med CO2-fangst.
Politiske beslutninger om utbygging eller avvikling av atomkraft vil også være av betydning.
Veksten fortsetter
Den pågående finansielle krisen vil ikke påvirke det store bildet når det gjelder energibruk mener IEA. Veksten vil være stor, drevet fram av land utenfor OECD og spesielt av behovene i transportsektoren. Det vil ta mange tiår før bilen er gjort uavhengig av olje.
Fossilt brensel
Andelen av fossilt brensel i verdens totale energiblanding vil reduseres med cirka 5 prosentpoeng i løpet perioden. Dette er ikke nok i et klimaperspektiv.
Oljeprisene vil forbli høye, omtrent på dagens nivå, selv om de beskrives som ”flyktige”.
Av de fossile brensel er det naturgass som vil øke mest. Et bidrag til denne utviklingen er den såkalte ”ukonvensjonelle gassen” (skifergass og annet). Her er både reservene kraftig oppjustert de seneste år, samtidig som de finnes utenfor de tradisjonelle hydrokarbonprovinsene. Økt fleksibilitet på leveringssiden vil stimulere til økt bruk.
Siste tiår har kull dekket halvparten av behovet for ny energi i verden. Hvorvidt dette vil fortsette er avhengig av politisk og teknologisk utvikling. IEA mener at spørsmålet om man vil være i stand til å utvikle mer energieffektive kullfyrte anlegg og fange CO2 fra røkgassen i løpet av de nærmeste ti år, vil være svært viktig for verdens totale klimagassutslipp. (Som kjent er det i teorien betydelig enklere å fange CO2 fra en kjele enn fra en gassturbin, jfr. problemene på Mongstad.)
Ny energi
Tiltakene innen energieffektivisering er for så vidt viktige, men ikke tilstrekkelige, slik IEA ser det. For andre år på rad økte klodens gjennomsnittlige energiintensitet (altså energibruk per enhet verdiskaping) i 2010.
Fornybare kraftprodusenter vil måtte subsidieres for å kunne møte markedsprisene. En ikke ubetydelig del av dette vil skyldes finansiering av infrastruktur, fordi ny kraftproduksjon i liten grad vil foregå på samme sted som gammel produksjon.
Atomkraft
I utgangspunktet tror IEA at kjernekraftutbyggingen vil skyte fart de nærmeste 25 årene, men påpeker, i lys av Fukushima-hendelsene, at mulighetene for politiske beslutninger med store konsekvenser absolutt er til stede. Åpenbart vil det gjøre klimagass-situasjonen enda vanskeligere.
Russland
Tilslutt påpekes Russlands sentrale rolle. Landets store energireserver, for så vidt sammenholdt med landets svært høye energiintensitet, gjør ut utviklingen i landet er av stor betydning for oss alle.
