Tema: Helse, miljø og biovitenskap
En investor med mye penger og en litt lang horisont vil kunne selge veldig mange flere kWh inn i markedet om han investerer i vind- og solkraftindustri enn om han investerer samme beløp i oljeindustrien. I et marked hvor energien i større grad enn i dag brukes til transportformål vil nytteverdien av el. kraft stadig øke i forhold til de varmeproduserende energibærere. Elektromotoren er mer energieffektiv enn forbrenningsmotoren. Har energiinvestorene behov for nye strategier?
Jeg har tidligere skrevet om solnedgangstendensene i oljeindustrien, et dystert tema for mange. Men svært så viktig for Norge. Innlegget var mye basert på et foredrag av Steven Kopits. Konklusjonen var, og er, at kostnaden ved å produsere olje fra et nytt felt nå er omtrent på monopolpris-nivå. Jeg har nettopp lest at prisen på fyringsolje i Tyskland er så høy at prisøkninger rent faktisk resulterer i en tilsvarende nedgang i salget. Kunden finner et billigere alternativ. Oljemonopolet er brutt. I det markedet.
Jeg tar denne gangen et innlegg om det samme, som beskrevet av andre og med andre forutsetninger. Kepler Chevreaux-analytiker Mark Lewis har foretatt beregninger av hvilke energimengder man kan selge i markedet med utgangspunkt i en massiv investering (100 mrd. US dollar). Han har utført beregningene med et større antall variable og forutsetninger. Konklusjonen er uansett klar; når det gjelder energi vil en investering i produksjon av fornybar energi (vind og sol) være mer effektiv, til dels mye mer effektiv, enn en investering i oljeproduksjon. Han måler resultatet av investeringen i antall kWh ferdig foredlet og brukt av sluttbruker. Altså gjør han en såkalt EROCI-analyse (Energy Return On Capital Invested). Det må tilføyes at han legger til grunn at en betydelig del av denne energien brukes i transportsektoren. Altså av el-bilen. Da får han inn i sin analyse effektene av at elektromotoren er betydelig mer effektiv enn forbrenningsmotoren. Han finner da at i beste fall (høy oljepris, investeringer om 20 år) vil en massiv investering i vindkraft resultere i 8 ganger mer energi, målt på drivhjulene, enn en tilsvarende investering i et oljefelt. Dette er beregnet over investeringens levetid. Enhver dynamisk kapitalist vil lese dette med stor interesse. Men, Lewis forutsetter altså en veldig økning i antall el-biler.
Mer generelt konkluderer Kepler Chevreaux at etter 2020 vil de fornybare energiteknologiene gi en overlegent bedre netto EROCI enn oljebasert produksjon. Altså, vind- og solenergi kommer best ut i et 20-års perspektiv, forutsatt at mye av energien vil bli brukt til transportformål.
Alliance Bernstein, et amerikansk firma innen formuesforvaltning har advart sine investorer mot ”stranded assets”. Grunnstøtte investeringer etterlatt på stranden, et morsomt bilde på en dyster virkelighet. En tidobling av verdens solcellekapasitet, altså opp mot 1,7% av verdens kraftproduksjon, vil slå dramatisk ut for marginale olje- og gasskontrakter. De mener dette vil skje i løpet av de nærmeste 10 år.
Vi ser at solkraftutbyggingen langsomt skyter fart. Kinas storsatsing på elektrifisering av bilparken og utbygging av solcellekraftverk er kjent. Kineserne tenker ikke nødvendigvis klima eller økonomi, de tenker lokal luftforurensing. Den rir Kina som en mare. Resultatet blir uansett det samme.
Tysklands Energiewende er velkjent. Den er blitt så vellykket at subsidiene trekkes tilbake. Men vi kan lære noe mer av Tyskland…
SAIDI
Det er en generell problemstilling at kraft fra fornybare kilder som sol og vind er upålitelig, den kommer bare når sola skinner og vinden blåser. Hva gjør vi med en stille, kald natt? Tyskland har installert totalt 70 GW produksjonskapasitet basert på omtrent like mye vind og sol de siste 10 årene. Ganske imponerende leverte kraftverk basert på fornybare kilder nesten 29% av all kraft produsert i Tyskland første halvdel av 2014. Det er en solid andel! Hvor stort er det faktiske problemet med den kalde og stille natten?
Som et ledd i sitt arbeid med kvalitetskontroll og planlegging beregner kraftprodusentene systematisk det som kalles System Average Interruption Duration Index (SAIDI). Gjennomsnittlig kraftavbrudd per kunde per år. Det er, internasjonalt, den viktigste indikatoren på kvaliteten i kraftbransjen. Interessant nok, i den samme perioden som Tyskland installert 70 GW fornybar kraftproduksjon bedret SAIDI seg fra 21,5 til 15, 3 minutter. Til sammenligning, Norge ligger på litt over 100 minutter. (Til vårt forsvar, lange værutsatte luftstrekk forårsaker en stor del av Norges relativt dårlige statistikk.) Lærdommen fra Tyskland er viktig; den stille, kalde natten utgjør rent faktisk ikke et så stort problem som mange tror. Vi tåler kraftnett med store innslag av ukontrollerbar kraftproduksjon.
Det er bare å bygge ut vind- og solkraft. Det vil etter hvert gi de mest attraktive investeringsmulighetene, det er bærekraftig og bra for miljøet. Skal det bli investorene som redder klimaet?
