Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Med CRISPR-teknologi kan vi klippe, lime og forandre DNA. Ikke bare kan vi gjøre presise endringer i DNA hos planter og dyr, men også hos mennesker. Snart er det praktisk mulig å designe de menneskene vi ønsker. Hva skjer da?
11. mai arrangerte Tekna etisk debatt om CRISPR/Cas-9 på UiO.I 2015 ble CRISPR kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd av American Association for the Advancement of Science (AAAS) og magasinet Science. Teknologien gjør det mulig å dele opp genom på molekylnivå og dermed drive avansert og svært målrettet genmanipulasjon. Bruksområdene for dette er enorme: planter kan gjøres immune mot sykdommer og trolig blir det mulig å behandle arvelige sykdommer, så vel som kreft og HIV.
Normalt betrakter vi innovasjon som noe positivt som bringer samfunnsutviklingen fremover, men det er lett å tenke seg negative konsekvenser av CRISPR-teknologi. CRISPR kan potensielt benyttes som våpen. CRISPR åpner for muligheten til å forandre og «forbedre» mennesker. Ønsker vi det – og hvor går egentlig grensen mellom bruk av CRISPR til å behandle en kreftsykdom og «forbedring» av menneskearten? Har vi egentlig kontroll over hva ny teknologi vil kunne brukes til? Hva skjer når hvem som helst kan få tilgang til teknologien, «ballen begynner å rulle» og kommersielle interesser tar over utviklingen? Bør vi ta kontroll? Kan vi ta kontroll?
Tekna kjørte debatt mellom Sigrid Bratlie (Bioteknologirådet), Bjørn Hofmann, professor i medinsk etikk (NTNU) og Ole martin Moen, filosof, UiO for å få frem forskjellige synspunkter i et vanskelig innovasjonsetisk dilemma.
Det var i tillegg andre punkter på programmet. Nedenfor finner du åpningsinnlegg ved Ole Johan Borge, Bioteknologirådet og Terje Sletnes, Tekna, i tillegg til
Sigrid Bratlies innlegg:
Hva er de langsiktige mulighetene til å endre menneskets DNA?
Se opptak fra et foredrag som forklarer CRISPR-metoden fra januar i år, eller les mer om etikk i bioteknologi i dette blogg-innlegget til Teknas etiske råd.
Streaming
