Tema: Helse, miljø og biovitenskap
DNV’s Seaweed Forecast – utviklingen av den globale tarenæringen mot 2050
Seaweed Forecast er siste tilskudd til DNV’s rapportserie Ocean’s Future to 2050, som gir et most-likely predikasjon av hvordan havnæringene utvikler seg frem mot 2050.
Rapporten tar et dypdykk ned i tang- og tarenæringen globalt; hvilke store utfordringer den står ovenfor, men også hvilke muligheter som ligger i teknologisk utvikling, fremvekst i nye regioner og sameksistens med andre næringer.
Få et innblikk i hvordan det som på verdensbasis er en stor havbruksnæring vil utvikle seg fremover:
- Hvor mye vil produksjonene øke fremover, og hva blir de viktigste bruksområdene for tang og tare?
- Stemmer det at tang og tare utgjør halvparten av all havbruksproduksjon på verdensbasis, eller er det humbug?
- Hvordan vil næringen overkomme de store utfordringene knyttet til klimaendringer og biologiske problemer?
Rapporten bidrar også med ny innsikt om mulige synergier mellom taredyrking og andre havindustrier.
Innlegg fra:
- Mari Vold Bjordal, havbruksforsker i DNV Ocean Space
- Sigurd Solheim Pettersen, seniorforsker i DNV Ocean Space
Oppsummering:
Muligheter og utfordringer i tarenæringen:
Et dypdykk i DNVs Seaweed Forecast
Introduksjon til rapporten
Tekna havbruk og fiskehelse presenterte nylig DNVs ferske rapport «Seaweed Forecast», som gir et omfattende innblikk i den globale tarenæringen. Rapporten belyser både de store utfordringene og de enorme mulighetene som ligger i denne sektoren. Sigurd Solheim Pettersen og Mari Vold Bjordal fra DNV delte hovedfunnene fra rapporten.
Tarenæringens vekst og utfordringer
Ifølge rapporten vil produksjonen av tare vokse med mellom 60 og 75 % innen 2050. Dette er basert på to ulike scenarioer: ett som baserer seg på historiske data fra FNs matvareorganisasjon (FAO), og ett som justerer for mulig overrapportering fra enkelte land som Indonesia og Kina. Selv om tareproduksjonen er forventet å øke, er det utfordringer knyttet til klimaendringer og biologisk mangfold som kan hemme denne veksten. Ekstremvær og dårlig kvalitet på stiklingene er noen av de største utfordringene som næringen står overfor.
Muligheter for sameksistens
Rapporten ser også på mulighetene for sameksistens mellom tareproduksjon og andre havnæringer, som havvind. Ved å samlokalisere tareproduksjon med havvindanlegg kan man redusere arealkonflikter og utnytte havarealet mer effektivt. Dette er allerede i praksis i Kina, hvor storskala tareproduksjon er samlokalisert med vindparker.
Regionale forskjeller i produksjon
Produksjonen av tare er sterkt dominert av Kina, som står for ca. 60 % av den globale produksjonen. Sørøst-Asia vil derimot se en nedgang i sin andel av markedet. I andre deler av verden, som Afrika sør for Sahara, er det forventet en betydelig vekst i produksjon, drevet av høy befolkningsvekst.
Norske muligheter og utfordringer
For den norske tarenæringen er det potensial for å komme over i en mer industriell skala, men dette krever at man treffer markedet bedre og klarer å produsere tare i større kvanta av jevn kvalitet. Norge kan også dra nytte av sin lange og rene kystlinje for å oppnå konkurransefordeler.
Konklusjon
Rapporten fremhever at det er en rekke utfordringer, som klimaendringer og rapporteringsusikkerheter, som må løses for at tarenæringen skal kunne vokse betydelig. Samtidig finnes det mange muligheter for vekst, særlig gjennom teknologisk utvikling og bedre utnyttelse av havarealet.
Tekna Havbruk og Fiskehelse
Tekna Havbruk og fiskehelse jobber for nettverksbygging og et faglig tilbud til alle som jobber innenfor eller har interesse for havbruksnæringen. Vi mener god bruk av kompetanse, tverrfaglighet og teknologi kan løse mange av utfordringene i havbruket, og gjøre næringen mer bærekraftig samt skape trygge arbeidsplasser. Nettverket er kun for Tekna-medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta. Bli med i nettverket