Vannetikk og føre-var prinsippet

Når vann blir en trussel

Fire måneder tilbake i tid fra dato for denne posten, fikk innbyggerne i Askøy kommune beskjed om å koke drikkevannet fra tappekranene i husene sine. Det var påvist tarmbakterier i kommunens drikkevann. Mennesker ble bragt til sykehus med magesmerter, to døde der. I noen uker var Askøy og vannforsyningen der stor sak i de fleste norske nyhetsmedier. Man fant etter hvert frem til kilden, et høydebasseng i fordelingsnettet av pumper, basseng og rør som fører drikkevannet fra vannkilden til springen i husene til Askøyværingene. Mange Tekna medlemmer arbeider med vannforsyning sentralt og lokalt, i offentlig og privat sektor som ledere, forskere, konsulenter m.v. Oppgavene de har er å planlegge, prosjektere, bygge, vedlikeholde og drive sikker vannforsyning. Her møter de mange utfordringer, også etiske utfordringer. Vannetikk og føre-var prinsippet hører sammen.

Etterslep, vannetikk og føre-var prinsippet

I mediedekningen av vannforsyningen i Askøy fikk vi etter hvert flere oppslag om etterslepet i norsk vannforsyning. Vi fikk oppslag av typen «Vi drikker vann i rør fra da kongen – var svensk» og «Vann- og kloakk-etterslep på 280 milliarder». For alle Tekna-medlemmer med noe tilknytning til dette fagfeltet var dette ikke sensasjonelle nyheter. Dette er noe fagfolk på området vet. I Teknas etiske retningslinjer sies det at medlemmene skal vurdere og kommunisere risiko og følge «føre-var-prinsippet». Budskapet om tilstanden i deler av norsk vannforsyning blir kommunisert som en risiko i faglige sammenhenger. Men det er vanskelig å nå frem med budskapet utenfor fagmiljøene. Vannrørene er «usynlige» der de ligger under metere med stein og jord. Det er større oppmerksomhet å hente når man kan åpne nye kulturhus og idrettsanlegg som man selvsagt også må finne plass til på budsjettet. Men hva med beredskapen? Mattilsynet mente at denne ikke var god nok i alle kommuner til å sikre drikkevann i en krise. Hvor mye føre-var er vi villig til koste på oss?

Vann som skapende og ødeleggende kraft, og føre-var

Is og vann har i stor grad vært med på å forme det landskapet vi i dag lever i. Denne formingen av landskap er vi ikke ferdig med. Snø, is og regnvann fikk etter hvert has på Veslemannen. Farenivået gikk fra rødt til grønt og beboerne i det utsatte området i Rauma kunne flytte tilbake til husene og brukene sine. Flommer i norske elver er vann som noen ganger kommer i mengder vi ikke ønsker. Vi vet at de kommer. Fagfolk regner på frekvenser av flommer av ulike omfang og beskriver flomsoner. Storofsen, siste dokumenterte ekstremflom i vassdrag i innlandet, inntraff i juli 1789. Få mennesker husker mer enn 30 år tilbake i tid. Og igjen, hvor mye føre-var skal vi koste på oss å være når vi planlegger nye bolig- og næringsområder? Noen hevder at klimaendringene kan gi oss flere «nye storofser». Noen mener at vi også kan få dambrudd som følge av klimaendringene. Å være innsiktsfullt føre-var er første skritt mot bærekraftig utvikling og bærekraft.

Omdømmetap, kostnader og erstatningsansvar

Vann kan overraske. Å være føre var i næringsvirksomhet kan gi sikkerhet mot omdømmetap, tap av aksjonærverdier og/eller erstatningssøksmål. Men å være føre var er ikke alltid like enkelt. I Alunorte ble Hydro overrasket av kraftig nedbør og påfølgende oversvømmelse. Etter halvannet år er nå alle forbud mot produksjonen opphevet. Tiltak og investeringer har i mellomtiden kostet 2,4 milliarder kroner. I en mer hjemlig rettsavgjørelse som nylig ble avvist anket til Høyesterett var temaet ansvar for skader på privat eiendom etter flom. Samme hus var gått tapt to år på rad. Kommunen hadde fulgt råd fra NVE og tillatt gjenoppbygging. Forsikringsselskapet ønsket å prøve hvilket ansvar kommunen har når den tillater bygging i utsatte områder. Kommunen ble «frikjent». Men hva gjør forsikringsselskapene om vi, som noen hevder, får langt mer kraftig nedbør, flere flommer og slike skader?

Vannetikk som global utfordring

Om vann gir oss etiske utfordringer i Norge er det kanskje mer utfordrende andre steder på jorden. Elver forurenset med antibiotika, konkurranse om vannet og direkte vannmangel er blant utfordringene man konstaterer allerede i dag. Klimaendringer vil ikke gjøre utfordringen mindre. Tidsskriftet VANN har perioden fra 2004 publisert en rekke artikler som tar opp mer universelle utfordringer. Her kan du finne en oversiktsartikkel om «Vann og etikk» av Dag O. Hessen og en artikkel over samme tema av Arne Tollan. En artikkel av Odd Skogheim tar opp forskningsetiske utfordringer knyttet til vannforskning. Razak Seidu tar opp risikoforvaltning i det norske drikkevannssystemet. Birgit Farstad Larsen og Arne Dahlen deler erfaringer fra et prosjekt i Laos. Erik Helland-Hansen har avgitt en artikkel som beskriver hvordan man kan samordne miljø- og sosiale utfordringer i utviklingsland.

Etiske utfordringer i vann-, kraftforsyning og samferdsel

Teknas medlemmer er engasjert i planlegging og utvikling av samfunnet innenfor alle sektorer i samfunnet vårt. På de aller fleste av disse møter vi etiske utfordringer verdt å reflektere rundt. Her har tema innledningsvis vært vannforsyning. I andre poster på denne bloggen har vi tatt for oss vegsektoren og bompenger, vindkraft i konflikt med naturvern og utfordringer knyttet til artsmangfold og bærekraft. På nettsidene finnes det arbeidsnotater som dekker flere fagområder. Det overordnede formålet er å gi bidrag til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer og slik bidra til realisering av foreningens formål (§ 2 nr. 8 i Teknas lover for de som er spesielt interesserte). Har du egne erfaringer som du vil dele må du gjerne skrive om disse i kommentarfeltet nedenfor. Som alternativ kan du sende meg en e-post via [email protected] så kan vi ta en prat over telefon.