Tema: Ledelse og utvikling
De fleste er enige om at lederskap er viktig. Ikke bare for det enkelte menneske og organisasjoner, men også for menneskehetens framtid. Det er derfor også lett å være enige om at godt lederskap er viktig. Men der stopper enigheten.
Det finnes ikke engang en felles oppfatning av hva ord som «leder» og «lederskap» betyr. I 1991 undersøkte Rost 312 bøker og artikler om lederskap. Han fant 110 forskjellige definisjoner av lederskap. Siden den gang har litteraturen om lederskap nærmest eksplodert.
En av årsakene til forvirringen er at mange forskjellig fag har bidratt til lederskapsfeltet. Eksempler er antropologi, biologi, filosofi, fysikk, markedsføring, medisin, psykologi, sosiologi, religion, zoologi og økonomi. En annen årsak til uenighetene er at mange definisjoner er mer ideologisk basert enn vitenskapelig. Allerede i 1979 konkluderte Burns, i en bok han fikk Pulitzerprisen for: «Leadership is one of the most observed and least understood phenomena on earth». Burns konkluderte også:
Without a powerful modern philosophical tradition … we lack the very foundation for knowledge of a phenomenon – leadership in the arts, the academy, science, politics, the professions, war – that touches and shapes our lives
Forsth tok I 2003 opp denne utfordringen med artikkelen «Towards a Philosophy of Leadership» som ble publisert på: Philosophy for Business I 2003. Filosofi kan bidra til lederskap på flere måter.
Den første er å finne relevante filosofiske tekster fra vår rikholdige filosofiske litteratur. Moderne lederskapsteori er opptatt av mange av de samme spørsmål som har opptatt filosofer i tusenvis av år. Dette ser vi allerede ved at moderne lederskapsbøker ofte siterer gamle filosofiske tekster. Det andre er å gjøre oppmerksom på at også mange moderne filosofiske tekster kan være relevante i moderne lederskap. Det tredje er å bruke filosofi og filosofiske metoder for å forstå hva lederskap er. Det fjerde og viktigste er å bruke filosofi til å analysere og trekke ut bidragene fra alle de andre vitenskapene som har studert lederskap. Det betyr at filosofi tar tilbake sin tradisjonelle rolle som vitenskapen om alle andre vitenskaper.
Et viktig skritt er å bruke filosofi til å forstå hva begrepene “lede”, “leder”, “ledelse” og “lederskap” betyr. Ord som «lead», «leader» og «leading» har vært brukt fra 1300-tallet. De kommer fra det eldre «loedan» som betyr å sette i bevegelse. «Leadership» er brukt fra begynnelsen av 1800-tallet i skrifter om det britiske parlament. Det gammelnorske «leida» ble brukt i betydninger som å sette i bevegelse, føre eller følge. «Lede» fikk betydningen «føre i hånden eller i bånd». I moderne norsk blir dette brukt som «å leie et barn» eller «leie en geit i tau». Det betydde derfor noe helt konkret og fysisk. I moderne språkbruk brukes derfor begrepene som «leder» i overført og abstrakt betydning av noe som var konkret og enkelt. Allerede en slik analog bruk av et begrep kan gi årsak til uklar begrepsbruk.
Å avklare betydningen til ord og utsagn ligger innenfor et spesialområde innen filosofi, språkfilosofien. Grunnlaget for moderne språkfilosofi kom i 1892 med filosofen Frege. Frege ønsket å lage et språk til vitenskapelig bruk. Et viktig mål var å finne klare, presise betydninger for ord. Ved hjelp av dette skulle vi kunne utvide våre kunnskaper og vår erkjennelse. I vår sammenheng betyr det å kunne vite når en setning som «Lederskap er nnn» der «nnn» er en definisjon av lederskap. Freges filosofi ser derfor ut til å være nøyaktig hva vi trenger. Frege mener at vi har vår oppfatning av hva et ord betyr ut fra: “an internal image, arising from memories of sense impressions which I have had and acts, both internal and external, which I have performed.”
Disse indre bildene (images) kaller Frege vår idé av ordet. Da disse er rent subjektive betyr dette vi har forskjellige indre bilder. Men deler av disse private indre bildene er felles. Det er dette som gjør at vi har et språk vil kan kommunisere med. Denne fellesdelen kaller Frege for ordets «Sinn». Ordet refererer også til noe utenfor oss. Dette kaller Frege for ordets «betydning». Dette gir en god beskrivelse av hvordan vi har felles forståelser av ord som, katt, hund, gå, løpe osv. Freges filosofi gir oss dermed også en forståelse av hvorfor det finnes så mange oppfatninger av hva ord som “lederskap” betyr. Vi har mange forskjellige opplevelser a hva ledere og lederskap er. Ordene har dermed, i Freges språkforståelse, ikke nok fellesopplevelser til at de har et felles «sinn» eller «betydning». Dette hjelper oss ikke til å få en presis betydning av ord som leder, ledelse osv. Men det gir oss i det minste en god forståelse for hvorfor vi ikke har det.
Et neste forsøk fra språkfilosofien er Kripke fra 1970. Kripke mener at ordene ofte ikke har en og bare en referanse til noe som er utenfor oss. Ordets betydning “is determined not by a single description but by some cluster or family”. Kripke mener at det ikke bare er våre opplevelser av ordet som gir vår oppfatning av ordets betydning. De fleste ord har blitt brukt lenge før vi ble født. Det har dermed med seg betydninger fra fortiden. Noen av disse betydningene blir overført til oss, bevisst og ubevisst for oss. Kripke sier det slik: “On our view, it is not how the speaker thinks he got the reference, but the actual chain of communication, which is relevant”. Dette gir oss heller ingen avklaring. Det gir imidlertid oss en bedre forståelse av hvorfor dette er så sammensatt og vanskelig.
Putnam forsøkte i 1973 en annen måte å forstå betydningen av ord på: “meanings are public property – that the same meaning can be “grasped” by more than one person and by persons at different times”. Men for ord som “leder” er forskjellene I oppfatning så store at dette ofte ikke er riktig. Putnam forsøker å løse dette ved å innføre sin: “Hypotheses of the universality of the division of linguistic labour”. Det er da spesialistene innenfor et område som bestemmer hva ord innen dette fagområde egentlig betyr. Men på lederområdet er også fagspesialistene, og spesielt de, uenige.
Davidson har i en rekke arbeider (1977, 1984, 1990 og 1999) gitt et banebrytende bidrag til forståelsen av språk, og spesielt av når en definisjon er sann. Davidson tar utgangspunkt i hvordan vi lærer ords betydning. Vi lærer i en situasjon der en sier ordet til oss, samtidig som vedkommende peker på noe. «Der er en katt» osv. Så også med mer abstrakte ord som «leder». Det finnes derfor ikke absolutte betydninger av ord, alt er bare hvordan vi har lært dem. Davidson sier det slik: “There is nothing for true sentences to correspond to, neither is there anything for them to represent”. Det å ha et felles språk er derfor å dele en oppfatning av verden: “In shearing a language, we share a picture of the world.” Dette viser at vårt problem ikke først og fremst er et språkproblem. Det er mer et spørsmål om hvordan vi oppfatter virkeligheten.
Grice ga i 1957 en helt annen måte å forstå betydningen av ord på. Grice mente at ordets betydning ikke er bestemt av det ytre ordet refererer til. Det er mer bestemt av det inntrykk den som snakker forsøker å skape inne i den som lytter. Når vi sier «Det er en katt» ønsker vi at den som lærer ordet «katt» skal tenke på dette ordet når hun ser en katt. Grice sier det slik:“Only what I may call the primary intention of an utterer is relevant to the meaning of an utterance”. Da er vi tilbake til et av hovedproblemene innen lederområdet. Ledelse praktiseres og undervises innen et sett a verdier og innfor forskjellige oppfatninger av virkeligheten. Et eksempel er Burns som ble regnet som en av verdens fremste eksperter på lederskap: “But Hitler, once he gained power and crushed all opposition, was no leader – he was a tyrant. A leader and a tyrant are polar opposites.” Burns mente derimot at Gandhi, Lenin and Mao var ledere.
Filosofien har derfor ikke gitt oss svar på hva ord som “lede”, “leder”, “ledelse” og «lederskap» egentlig betyr. Men det har vist oss hvorfor dette er så vanskelig eller kanskje umulig. Vi forstår at problemet er mer normativt enn deskriptivt.
Det ser derfor ut som at vi må bruke en minimaldefinisjon for å få en felles definisjon som dekker bruken av begrepene. Vi er da tilbake til en definisjon som den opprinnelige:
Det at det ikke finnes klare fasitsvar, betyr at vi må finne våre egne oppfatninger av disse ordene. Av hva de betyr for oss i forskjellige situasjoner. Det er derfor den klassiske filosofi kan gi oss et bedre grunnlag for å forstå lederskap. Dette fordi at selv om tidene og forholdene har endret seg mye, har mennesket selv og de grunnleggende trekk i menneskelig samhandling, inkludert organisering i grupper og samfunn, endret seg lite i de siste årtusener. Klassisk filosofi inneholder en dyp og grunnleggende forståelse som har stått sine prøve i hundrevis, ofte i tusenvis, av år. Dette bekreftes av at dagens ledere ofte leser klassiske filosofiske tekster framfor moderne, for å hente inspirasjon og innsikt til sitt lederskap. I markedsføringen av en del klassiske filosofiske tekster framstilles de da også som litteratur for ledere.
Det utsagn om lederskap som er sitert flest ganger i moderne bøker om lederskapsteori lyder slik:
«Den beste av alle ledere vet vi knapt at er der.
Når jobben er gjort sier vi at dette fikk vi til selv.
Etter dette kommer lederen vi er glad i.
Etter det, lederen vi frykter.
Etter det, lederen vi hverken er glad i eller frykter.»
Dette ble skrevet i Kina for 2500 år siden i boka «Tao te Ching» av Lao Tzu.
Min masteroppgave i filosofi drøfter spørsmålene «Hva er lederskap? Hva er godt lederskap?»(PDF)
