Ledelse og etisk refleksjon

Verdier styrer oss i det daglige, de gir livet vårt retning. Avklaring av vårt forhold til etiske verdier gjør etisk refleksjon enklere. Det blir enklere å leve som man lærer, ”å se seg selv i speilet”, eller med andre ord å opptre med integritet og åpenhet. Den norske lederfilosofen, Leif Runar Forsth, har i et intervju i Magasinet Tekna i 2012 sagt det slik: ”Med et godt fundert verdisett er det enklere å vite hva som er riktig for deg når du skal ta vanskelige beslutninger som berører andre. Du kan ta bedre beslutninger raskere. Du kan være en mer effektiv leder”.

Verden og verdier endrer seg. Skal vi forbli effektive må vi holde øye med verden rundt oss. Følge med på grenser som endrer seg med endringer i samfunnet.  Føre-var-prinsippet, som av mange oppfattes som et god etisk prinsipp, var tidligere i vår tid knyttet til miljøutfordringer. Lenger tilbake var betydningen å utøve et godt hushold med tanke på kommende generasjoner innenfor slekten. Usikkerhet var i liten grad et tema. I dag er det knyttet til bærekraftsbegrepet og til jordas videre eksistens som «bolig» for mennesker. Vi må sikre at det fortsatt er mulig for mennesker å eksistere på jorden. En utfordring er at vi ikke vet nok om virkningene av alle former for ny teknologi. Kanskje må vi begrense noen former for nyskaping.

Etisk refleksjon ikke en soloøvelse. Teknas nye etiske retningslinjer oppfordrer til etisk refleksjon som en nødvendig øvelse i dagens arbeidsliv. Etisk refleksjon skjer best i samtale med andre. Arbeidsplassen er god øvingsarena. For å gjenkjenne og utrede etiske spørsmål og dilemmaer må vi være åpne. Vi må respektere andres utsagn, anta at det som sies, er sant for dem. Vi må heller spørre hvorfor, enn å avvise andres opplevelse og det de sier.

Vi kommer langt med noen enkle spørsmål lik de som er stilt i Teknas etiske retningslinjer: Er det lovlig? Er det rettferdig for de som er berørt? Hvem er de berørte? Og så videre: Har dette vi nå planlegger uheldige konsekvenser for individer, miljø eller samfunn? Og til sist: Tåler det offentlig oppmerksomhet? Kan jeg og vi stå for vår beslutning også i offentlighetens lys?

Refleksjonsverktøy leder til gode spørsmål. Navigasjonshjulet til Kvalnes og Øverenget er eksempel på et verktøy for etisk refleksjon. Dette åpner for å diskutere spørsmål som ofte kan være uklare i det daglige. For eksempel: Hva skiller etikk fra moral? Er alt som er lovlig etisk forsvarlig? Er god butikk (les det som lønner seg) også god etikk?

Økonomi står sentralt i mange beslutninger. Kost/nytte-forholdet er et viktig beslutningskriterium. Om den potensielle gevinsten er stor, hvor langt kan man tøye grensene som er satt for personvern, dyrevern, miljøvern? Og ikke minst: Hvem tar slike avgjørelser? Hvem sine vurderinger skal legges til grunn? Hvordan skal de ulike vurderingene veies opp mot hverandre? Virkelighetsoppfatninger og vurderinger påvirkes av situasjon og posisjon.  Ledere på toppen kan ha oppfatninger preget av posisjonen på toppen. De har nettverk de kan bruke for å sikre seg og sitt. Mellomledere klemmes ovenfra og nedenfra når de skal møte forventninger fra ledelse og fra grunnplan i organisasjonen. Ulike virkelighetsoppfatninger er hovedelement i motsetninger for eksempel når ledelsens forestillinger, manualer med retningslinjer ikke virker i praksis for de som skal utføre arbeidet på grunnplanet.

Personlighet kan i mange tilfeller være avgjørende. Risiko vurderes ulikt. Hva som oppleves som utfordrende, evt. farlig, er avhengig av den enkeltes egenskaper og mot. Verdier får ulikt innhold. Å klargjøre posisjoner og ulike oppfatninger vil ofte være viktig når man drøfter etiske utfordringer. Den etiske matrisen er eksempel på et annet verktøy for etisk refleksjon. Den har sin styrke i at den leder oppmerksomhet mot at flere verdier og flere interesser kan være i spill når en etisk utfordring skal utredes.

Påvirkning og ansvar. Teknologer har stor påvirkningskraft. Med dette følger stort ansvar.

Er det for eksempel uetisk å forske på mennesker? Immanuel Kant sa at mennesker aldri må gjøres til midler – mennesker er målet. Men kan vi allikevel si at det å finne løsninger på for eksempel kreftgåtene er så viktig at man kan forske på mennesker, bruke mennesker som midler?

Er alt som er lovlig etisk forsvarlig? Skal alt som er lovpålagt utføres? I noen tilfeller aksepterer vi jo sivil ulydighet. Men når er slik ulydighet uakseptabel?

Teknas etiske råd har laget et arbeidsnotat om etisk refleksjon. Se for øvrig etikknettsidene på www.tekna.no.

teknas-etiske-retningslinjer.pdf

temahefte-5-om-etisk-refleksjon.pdf