Tema: Ledelse og utvikling
Det å være omgitt av idioter og og å utøve ledelse etter firefeltstabeller hører sammen uten at det bør fornærme noen. Her er forklaringen.
Thomas Erikson, han med boken «Omgitt av idioter», og senest «Omgitt av psykopater», ble kåret til Årets villeder 2018 av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kårer hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig peker de også ut en organisasjon eller person som de mener motarbeider vitenskapelig innsikt. Foreningen skriver som begrunnelse for kåringen av Erikson, at Erikson, med boken sin og sin foredragsvirksomhet, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til «å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger». Erikson er ikke alene med slike forenklinger. Mange før ham har laget forenklinger i firefeltstabeller. Ledelse etter firefeltstabeller er faktisk ganske vanlig i litteratur og foredragsvirksomhet, og kanskje også i hodene på ledere.
Charles Handy, født i 1932, er irsk filosof og spesialist på organisasjonskultur. Han er faglig autoritet på dette feltet og har vært på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkerne. Modellen til Handy beskriver organisasjonskultur sammensatt av fire subkulturer. «Klubbkultur, eller makt-kultur, har vi der ansatte med makt og særlig innflytelse som er seg bevisst dette. I «Byråkratkulturen» er ansatte opptatt av stillingsinstrukser, hierarki, regler og prosedyrer. I «Oppgavekulturen» er mennesker samlet om arbeid i team, med oppgaver knyttet til utfordringer som skal løses. Når oppgaven er løst «løper» de videre til nye team. «Individualistkulturen» fanger opp de i organisasjonen som motiveres mest av å realisere seg selv. Det finnes skjemaer for å kartlegge organisasjonskultur etter denne tabellen. Med ny og sikker kunnskap om hvordan det står til i organisasjonen har du grunnlag for å utøve ledelse etter firefeltstabeller.
Blake Moutons Managerial Grid gir tusenvis av Google-treff. Robert R. Blake og Jane S. Mouton var amerikanske lederskapsteoretikere. De er begge borte, men kvadratet deres lever. Tabellen sorterer ledelse fra lav (1) til høy (9) omsorg for ansatte, og fra lav (1) til høy (9) oppmerksomhet rundt å få jobben gjort. Vi får fire + en lederstiler. Lederstil 1.1. (nederst til venstre) betegner ledere som bare gjør det nødvendige for å beholde jobben. Lederstil 1.9 gir høy medarbeidertilfredshet. Lederstil 9.1 gir høy produktivitet. Her begrenses kontakt mellom medarbeiderne til det minst mulige. Lederstil 9.9 (øverst til høyre) gir medarbeidere som aktivt samhandler for å gjøre best mulig jobb for virksomheten. Også her finnes det spørreskjemaer. Etter at du har fått oversikt kan du som leder vurdere om du, med din lederstil, har en fremtid der du nå er eller om du skal endre deg til mer gunstig ledelse etter firefeltstabellene.
Vi har nå sett på firkanter for virksomhetskultur og lederstiler. Stakeholders, eller interessenter, kan være både eksterne og interne. Johnson, Scholes og Wittington laget i sin tid en firefeltstabell for å sortere disse. Interessentene sorteres fra lav til høy påvirkningskraft horisontalt, og fra lav til høy interesse for virksomheten vertikalt. Her kan både ansatte, ledere og eksterne interessenter få sitt pass påskrevet. Interessentene nederst til venstre, som er lite interessert og uten innflytelse kan du glemme, med mindre de rotter seg sammen. Interessentene øverst til høyre bør få mest oppmerksomhet. Fortsatt interesse fra disse er avgjørende for fremtiden.
Torbjørn Røe Isaksen, som når dette skrives er næringsminister, ble i 2009 intervjuet av Universitas om sin studietid ved Universitetet i Oslo, og om sitt forhold til firefeltstabeller. Han hevder som sin viktigste lærdom etter sine åtte år med studier og mastergrad i statsvitenskap «at innen statsvitenskap er ingenting i livet så komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell. Det er et typisk eksempel på forenkling av virkeligheten». Det er altså ikke bare innenfor psykologi og ledelse at man forenkler på denne måten. Røe Isaksen mente i 2009 at han kanskje heller burde studert idehistorie. Men her kunne han ha dumpet borti spillteorien som også starter med en firefeltstabell.
Også på denne bloggen finnes det eksempler på «firefeltstabellforenklinger». I transaksjonsanalysen introduseres «Joharivinduet», en modell for selvutvikling gjennom sosial interaksjon. Denne har mye for seg, om du spør meg. Ichak Adizes’ fire lederroller kan også presenteres i en firefeltstabell. Pasteurs kvadrant er en av rutene i en firefeltstabell som brukes til å klassifisere forskning etter nytteverdi og bidrag til ny fundamental forståelse. Som allerede nevnt, flere ganger, ledelse etter firefeltstabeller er ganske utbredt. Og Thomas Erikson er ikke alene når han forenkler virkeligheten.
