Tema: Ledelse og utvikling
Etisk refleksjon rundt artsmangfold
Vi er i den antropocene tidsepoke. Mennesket er blitt naturkraft. Dramatisk omstilling kreves. Etisk refleksjon rundt artsmangfold er nødvendig.
Når insektene blir borte…
I 2015 ga forfatteren Maja Lunde ut sin roman Bienes historie. Her dør biene ut over en tidsperiode fra 1850 til 2098, året da jordens økosystem, ifølge fortellingen i boken, kollapser. I februar i år kunne NINA (Norsk institutt for naturforskning) legge frem en rapport som peker i retning av at det ikke bare er biene som er i ferd med å dø ut. Flere rapporter fra ulike deler av verden beskriver at bestanden av insekter går ned. Insekter er føde for andre dyr, jegere, parasitter, nedbrytere og pollinatorer. De har helt avgjørende funksjoner i naturen som omgir oss og som vi lever av. Rundt 1000 insektarter er truet i Norge. Instituttet la frem forslag om etablering av et overvåkningsnettverk for insekter i Norge for å få oversikt over hvordan situasjonen er for insekter i norsk natur og nødvendige tiltak for å hindre at truede arter utryddes. I mai behandlet Stortinget et representantforslag fra MDG om å stoppe insektsdøden. Det fikk ikke tilslutning. Regjeringen prioriterer bier og lokalt selvstyre med minst mulig innblanding i hvordan lokale utbygginger skal skje.
Artenes opprinnelse og utryddelse?
I 1859 kom første utgave av Charles Darwins Artenes opprinnelse med omfattende dokumentasjon av at naturlig seleksjon er en drivende faktor bak evolusjon av arters utbredelse og tilpasning. I mai i år la FNs naturpanel frem enn rapport der hovedbudskapet var at menneskelig aktivitet truer eksistensen til en million arter. Naturen er i trøbbel, derfor er vi i trøbbel, sa Naturpanelets representant Sandra Diaz da rapporten ble presentert i Paris. Situasjonen forverrer seg for en rekke typer aper, fisk, trær og andre arter. Mange arter har til nå ikke vært under observasjon. I Japan regnes over halvparten av fiskeartene i ferskvann å være utrydningstruet. Over 28.000 arter er regnet som truet og satt på den internasjonale rødlista. De klarer ikke å tilpasse seg. Vi var med andre ord, ifølge Naturpanelet, kommet dit den amerikanske filosofiprofessoren Hans Jonas var i 1979 da han formulerte sitt nye moralske imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden», en versjon av føre-var-prinsippet.
Den antropocene tidsepoke
Den viktigste årsaken til at mange arter står i fare for å bli utryddet er at leveområdene deres blir ødelagt eller helt borte. Store deler av landarealene på jorden er endret de siste hundre årene. Tilsvarende gjelder for de viktige våtmarksområdene langs kysten. Jordbruk, skogsdrift og urbanisering står for de største endringene. Også landbasert vindkraft, som er dagsaktuelt i Norge, representerer naturinngrep av betydning. Forurensning, jakt og fiske, introduksjon av fremmede arter til nye områder og klimaendringer setter økosystemene under press der det fortsatt er «uberørt» natur. Ifølge beregninger som er gjort står menneskeaktiviteter for flytting av 300 milliarder tonn stein og jord i året. Gruvedrift er med som en stor bidragsyter. Det som skjer i jordbruket er ikke tatt med. Menneskets fotavtrykk er blitt dominerende. Masseforflytningen som her er antydet er mange ganger større enn den årlige massetransporten i verdens store elver. Mennesket er blitt en naturkraft. Noen har foreslått å markere dette som en nye geologisk tidsepoke, den antropocene, menneskets tidsepoke, og laget filmer om den. Hans Jonas er stadig mer aktuell. Etisk refleksjon rundt artsmangfold er en nødvendig øvelse.
Dramatisk omstilling må til
Rapporten fra Naturpanelet peker på at det er viktig at vi bruker matjord og skog slik at vi reduserer global oppvarming og samtidig produserer nok mat til alle. Endringer i klima mot høyere temperaturer vil for vår del, i Norge, kunne føre til at nye skadelige insektarter flytter inn og skader matplantene våre. Også nytteinsekter som ellers holder skadeinsekter i sjakk vil kunne bli negativt påvirket av klimaendringer. Vi kan bli stilt overfor endringer i lokale økosystemer som vi ikke kan kontrollere. Tiltakene panelet foreslår er svært radikale. Nye strengere miljølover og kapasitet til å håndheve disse er nødvendig. Internasjonal handel må ta kostnadene av de miljøbelastningene som følger med f.eks. ved transport av store volumer over lange avstander. Befolkningsvekst og ulikhet i forbruksnivå må adresseres. Investeringene i grønn infrastruktur må intensiveres.
Stopp verden jeg vil av, eller???
Hans Jonas er nevnt flere steder i denne posten. Hans budskap til menneskeheten i boken fra 1979 var: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». Hva innebærer det i forhold til utfordringene Naturpanelet presenterer og de tiltakene dette mener er nødvendige? Mange biologer vil hevde at biologien viser oss at alt liv er koplet sammen og at utryddelse en art kan føre til skade for mange andre. Biologen E. O. Wilson hevder i forlengelsen av dette at planteliv som er udokumentert i dag kan inneholde grunnlag for medisiner for mange fremtidige menneskelige lidelser. En tredje, kjent men omstridt filosof, Peter Singer, har introdusert begrepet «Speciesism» som analogt til rasisme og derfor moralsk ikke-akseptert. Han mener vi må forholde oss til alt levende som er i stand til å føle smerte. Vi må avveie hva som er rett og urett for disse, som vi gjør i relasjoner til mennesker. Har du bidrag til refleksjoner rundt artsmangfold og utfordringene vi står overfor er du velkommen til å dele disse i kommentarfeltet nedenfor.
Tap av naturmangfold og andre dilemmaer
Teknas medlemmer er engasjert i planlegging og utvikling i alle sektorer i samfunnet vårt. På de aller fleste av disse møter vi etiske utfordringer verdt å reflektere rundt. Mange er knyttet til vern eller tap av natur- og artsmangfold. Andre poster på denne bloggen tar opp vegsektoren og bompenger, vindkraft i konflikt med naturvern, og kjernekraft. På Tekna.no finner du arbeidsnotater som dekker også andre fagområder. Med dette ønsker vi å gi bidrag til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer og slik bidra til realisering av foreningens formål (§ 2 nr. 8 i Teknas lover). Har du egne erfaringer som du vil dele må du gjerne skrive om disse i kommentarfeltet nedenfor og gi ditt bidrag til etisk refleksjon blant medlemmer og andre. Som alternativ kan du sende meg en e-post via [email protected] så kan vi ta en prat over telefon.