Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kvinne som holder en uformell presentasjon, kollegaene følger nøye med.

Tema: Ledelse og utvikling

Etisk refleksjon og føre-var-prinsippet

Tekst av John M. Raaheim Publisert: 7. mai 2019

Når kan og bør vi introdusere etisk refleksjon og føre-var-prinsippet? Teknologisk utvikling utfordrer oss og etikken. 

Etikk i omgang med andre mennesker

Aristoteles avgrenset etikken til møtet mellom mennesker. Omgang med den ikke-menneskelige verden, som for eksempel naturen, var «etisk nøytral». «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg» er kanskje den mest kjente «handlingsreglene» for etisk relevante situasjoner. Også her er  situasjonen nåtid og omgivelsene begrenset til kretsen av andre mennesker tilstede eller berørt på andre måter. Ansvar for fremtidige uintenderte konsekvenser av handlinger blir ikke umiddelbart relevante med et slikt utgangspunkt. Når kan vi introdusere etisk refleksjon og føre-var-prinsippet?

Etikk i møte med teknologi og fundamental forandring

Hans Jonas (1903-1993) var tysk født amerikansk filosof og professor. Han skrev i 1979 boken The Imperative of Resposibility: In Search of Ethics for the Technological Age. Her tar han opp de sosiale og etiske utfordringene skapt av teknologisk utvikling. Jonas skrev at menneskenes overlevelse på jorden var avhengig av våre anstrengelser for å ta vare på planeten nå og fremtiden. Han formulerte et nytt moralsk imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden».

Frykt og handling

Jonas skrev i 1979 om nødvendigheten av en gjennomgripende fremtidsetikk. Han argumenterte for 40 år siden for slik etikk ved å vise til teknologisk utvikling. Denne utviklingen hadde, mente han, brakt oss nær naturens tålegrense. Menneskenes handlinger i naturen var kumulative slik at irreversible endringer av ukjent og uerfart omfang kunne inntreffe. Han viste videre til at det ikke var den individuelle aktør og dennes handling som nå var i fokus. Kollektive aktører og handlinger og de samlede virkningene var utløsende. Menneskehetens fortsatte tilstedeværelse i verden var blitt et kritisk spørsmål i 1979. Frykten for enda ikke erfarte, ikke-fullt-ut forutsigbare fremtidsutsikter, måtte menneskene ta inn over seg og la seg berøre av. Det hører til historien at det i 1972 ble lagt frem en rapport, Limits to Growth, fra den såkalte Romaklubben, som ved kalkyler illustrerte at man var på veg mot tålegrenser.

Føre-var-prinsippet

Jonas introduserte med sin fremstilling en etisk begrunnelse for mobilisering av etisk refleksjon og føre-var-prinsippet. Handlinger i en virksomhet som kan føre til konsekvenser, små eller store, kort- eller langsiktige, kjente eller så langt ukjente, er utgangspunktet. Om de utfordrer klodens bærekraft, og truer fremtidig menneskelig eksistens, så er dette etisk relevant. Man kan da henvise til føre-var-prinsippet. Også om man ikke kan bevise at handlingen er slik at den truer fremtidig menneskelig eksistens så er den uansett ikke akseptabel. Og ansvaret for å unngå handlingen er kollektivt om vi følger Jonas.

Ansvarsetikk for bærekraftig utvikling og bærekraft

FN legger, når dette skrives, snart frem en rapport som ifølge forhåndsomtale vil vise at mennesker som lever i dag, dyre- og planteliv, og fremtidige generasjoner, er i en risikosone. Dette om man ikke umiddelbart tar grep for å redusere tap av mangfold av planter, innsekter og andre dyr som mennesker er avhengig av for å få mat på bordet, rent vann og stabilt klima. Føre-var-prinsippet må kanskje prøves ut i stor skala snart? Å være innsiktsfull og føre-var er første skritt på veien mot bærekraftig utvikling og bærekraft

Etisk refleksjon i Tekna

Teknas etiske retningslinjer oppfordrer medlemmene til å reflekter rundt sine roller som yrkesutøvere, tillitsvalgte, kollegaer og medstudenter. I disse rollene vil perspektivet ofte være som Aristoteles, rettet mot møtet mellom mennesker, mot relasjon og dialog. De etiske retningslinjene oppfordrer til dialoger der integritet, åpenhet, lojalitet og pålitelighet, respekt og tillit er sentrale verdier. I noen av våre «roller» som medlemmer oppfordrer retningslinjene til å ta samfunnsansvar. Her viser det etiske retningslinjene, som Jonas gjør, til føre-var-prinsippet, men også ansvar for å vurdere og kommunisere risiko, og til menneskerettighetene. Retningslinjene finner du her.

Mer om etikk og føre-var-prinsippet

Omtalen av disse er her inspirert av boken «hva er ETIKK» av Arne Johan Vetlesen. Den kan anbefales. 

Les også