Digitalisering, smarte maskiner og emosjonelle mennesker

Blir kunstig intelligens snart smartere enn mennesker? Ja mener noen. Ganske snart. De som har fulgt utviklingen i prosessorkapasitet mener å ha kunnet konstatere at kapasiteten allerede rundt år 2000 var på nivå med en edderkopphjerne, i 2015 som en musehjerne, og den i 2030 vil være på nivå med menneskets hjerne. Andre med kunnskap om saken mener at dette er å ta sterkt i og at dagens kunstige intelligens er smal intelligens som langt på veg kan gjøre alt som vi mennesker gjør når vi tenker, men ikke det vi gjør uten å tenke, som for eksempel å se forskjell på en liten hund og en katt. Men neste nivå av kunstig generell intelligens (KGI) vil man nå allerede i 2040 og videre i 2060 vil man ha utviklet kunstig superintelligens (KSI) og fra da av vil kunstig intelligens være på menneskets intelligensnivå og mer.

Utviklingen går raskt og stadig raskere hevdes det. Blogger og forfatter Tim Urban har introdusert enheten DPU (Die Progress Unit) som mål for å beskrive en stadig raskere utvikling. Ideen bak er: Kan du forestille deg at du henter et menneske fra fortiden med tidsmaskin og det akkurat dør overveldet av inntrykkene av alt det nye det møter i tiden du «lander i», da har du målt DPU så langt i tiden. Urban hevder at DPU avtar og vil avta stadig raskere.

Urban mener at en av de store utfordringene vi står overfor er at utviklingen av kunstig intelligens stort sett foregår i nye selskaper med sterkt fokus på ære, og på å forandre verden og med det menneskeheten. Vi risikerer at KSI utvikler seg dit at vi som mennesker blir irrelevante. Lite ressurser blir i dag brukt på sikkerhet og usikkerhet knyttet til utviklingen av kunstig intelligens og konsekvensene av en slik utvikling. Få er i dag villig til å investere i dette området. Kan kunstig intelligens, og roboter, selv utvikle etikk?

Smarte maskiner og emosjonelle mennesker. Hvordan kan vi gjøre oss relevante? Kunstig intelligens og smarte maskiner vil kreve nye tilnærminger til det å tenke som menneske, hvordan vi lytter og hvordan vi samhandler. Maskinene vil overta mange av våre oppgaver. De kan prosessere, «huske», og hente frem langt større informasjonsmengder enn vi er i stand til. Å være Gammel-smart er å konkurrere i det å vite mer, huske mer og finne frem til fasitsvarene, slik man har gjort og gjør i skolen i dag. Alt dette vil de smarte maskinene gjøre bedre enn oss. Det vi som mennesker bør konsentrere oss om å gjøre bra er det som gjør oss unike som mennesker, evnen til å skape, innovere og utvikle relasjoner til andre mennesker. Her har vi stort utviklingspotensial skal vi tro professor Edward Hess som har skrevet bok om våre utfordringer i digitaliseringens tidsalder. Vi må bli Ny-smarte. Vi må øke kvaliteten på vår tenking, våre evner til å lytte, utvikle relasjoner og samhandle og samarbeide med andre mennesker.

Ydmykhet i forhold til egne forestillinger er nødvendig for å være Ny-smart. Vi må erkjenne at våre forestillinger bare er hypoteser om hvordan verden er og at disse stadig må testes på nytt. Å ta feil eller gjøre feil må ikke betraktes som nederlag, men som muligheter for å lære og korrigere. Ekstrem individualisme, selv-promotering og «jeg alene vet»-holdning vil ikke gi suksess, ifølge Hess. Skal vi drive business med smarte maskiner rundt oss må vi lære oss å dyrke kunnskap om læring, om kollektiv og emosjonell intelligens sammen med andre mennesker.

Hvem skal passe og stelle de smarte maskinene? Kan det være jobber for mennesker i maskinpleien? I 2015 la konsulenter i Deloitte frem en rapport der de hevdet at ny teknologi ikke vil erstatte mennesker som arbeidskraft i dag mer enn tilfellet var for 150 år siden. Konsulentene hadde studert utviklingen i arbeidsmarkedet siste 150 år og funnet at maskiner riktig nok har erstattet muskelkraft i fabrikker og i landbruket, men samtidig er nye jobber kommet til for de som skaper, formidler og vedlikeholder teknologi. Mennesker med utdanning og spesialisert kunnskap etterspørres i økende omfang. Men det er også kommet mange jobber til i yrker som driver personlig service og pleie. Hvorfor? Teknologiutviklingen har økt produktiviteten og gjort nødvendighetsartikler billigere. Mange har fått relativt sett mer å rutte med, mer penger til å stelle håret og gå på utstillinger, konserter, restauranter og i barer for å lytte, utvikle relasjoner og samhandle med andre mennesker. Og selv om det i dag finnes talegjenkjenningssystemer som forstår hva du sier, og kan svare, og noen også kan gi deg enkle råd, er det fortsatt et godt stykke frem før kunstig intelligens kan føre det du vil oppfatte som en «normal» meningsfull samtale med deg.