Tema: Ledelse og utvikling
God dialog og samhandling vil etablere felles forståelse av samfunnsansvar. Tar vi samfunnsansvar sammen får vi bærekraftige løsninger.
Debatt utfra posisjoner som ikke lar seg forene stiller seg i veien for om-forente løsninger og kanskje også reell bærekraftig utvikling. Noen mener kjernekraft er trygg og nødvendig. Andre mener denne teknologien fører med seg for stor risiko. Eller ta utbygging av landbasert vindkraft i Norge. Noen mener slik utbygging er helt nødvendig, at det er usolidarisk å ikke nyttiggjøre seg den naturressursen vi her har i et forblåst land. Andre mener at naturinngrepene er for omfattende. Uberørt natur og bevaring av artsmangfold har større verdi enn den kraften man vil kunne produsere.
Sterke meninger om viktige spørsmål der mening har betydning for hvor bærekraftig samfunnet blir bør vi møte med ettertanke. Først tenke og tenke en gang til. Noen hjerneforskere mener magefølelsen er effektivt så lenge man er innenfor det man har erfaring med. Men at den er lite fleksibel i forhold til nye utfordringer. Og lite til hjelp når vi står overfor utfordringer som også kan berøre millioner av fjerne og fremmede mennesker og fremtidige generasjoner slik klimaendringer kan komme til å virke. Selv det som fremstilles som forskning er ikke alltid til å stole på. Vi må for eksempel akseptere at det ofte finnes flere årsaker til samme utvikling. Det finnes også andre spørsmål vi må stille oss når vi møter påstander vi undrer oss over. Filosofen Einar Øverenget har skrevet «en veileder» i det å tenke seg om når man står overfor etiske utfordringer som dette ofte vil være. Den kan gi innspill til hvordan vi bør forberede oss til diskusjoner om kjernekraft, vindkraft, bompenger eller bærekraftig samfunnsutvikling.
Måten vi snakker om hverandre forteller noe om hva vi mener om hverandre. Noen ganger skaper ordene vi bruker hindringer for utvikling av felles forståelse og effektiv samhandling. Møter vi hverandre med verdier som «respekt» og «tillit» langt fremme i bevisstheten øker mulighetene for at vi kan lære av hverandre. Vi kan kanskje bedre sortere enighet og uenighet om f.eks. rundt temaer som stadig er oppe til debatt. Som spørsmål rundt fortsatt norsk oljeutvinning eller om forvaltning av vår «fellesformue» gjennom oljefondets virksomhet. Samtidig kan vi åpne veien til erkjennelse av ukjente sider ved oss selv. Vi kan åpne «ukjente områder» i det noen kjenner som joharis-vindu eller andre tilnærminger og modeller for beskrivelse av utvidet selverkjennelse.
FN har 17 bærekraftsmål som alle må forfølges for å sikre bærekraftig utvikling. Man skal utrydde fattigdom, sikre fred og rettferdighet. For å realisere dette og de 14 andre overordnede målene er det 17. målet å etablere samarbeide om å nå målene. De 17 hovedmålene brutt ned til 169 delmål. Kompleksiteten er opplagt en utfordring. Men dette er også en beskrivelse av hvor komplekse sammenhenger og utfordringer vi møter når vi f.eks. skal digitalisere oss inn i framtiden og samtidig sikre et «rettferdig grønt skifte». God dialog, samhandling og samfunnsansvar hører sammen.
I sine etiske retningslinjer oppfordrer Tekna-medlemmene til etisk refleksjon rundt problemstillinger situasjoner og utfordringer de møter som studiekamerater, kolleger og tillitsvalgte. For å være «god» i slike dialog-situasjoner bør man i dialogen vise respekt og tillit. Men man bør også opptre med integritet og åpenhet og bidra til å gjøre andre gode. Svært mange Tekna-medlemmer sitter i posisjoner der de gir bidrag til og påvirker samfunnsutviklingen. Medlemmer og yrkesutøvere blir i de etiske retningslinjene oppfordret til å ta samfunnsansvar. Til å være nyskapende, vurdere og kommunisere risiko og følge føre-var-prinsippet. Har du synspunkter på noen av de utfordringene som er reist her, og hvordan Teknas medlemmer kan engasjere seg, er du velkommen med disse i kommentarfeltet nedenfor.
