Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
En gruppe kollegaer som ler og snakker sammen

Tema: Ledelse og utvikling

Bygg og bruk nettverket ditt

Tekst av John M. Raaheim Publisert: 30. juni 2015

Sosiale nettverk er forskningsobjekt for sosiologer, antropologer og psykologer. De blir til nærmest av seg selv, men kan utvikles målrettet om man vil legge anstrengelser i det. Det kan være nyttig å ha gjort i påkommende tilfeller.

 

En ide fra samfunnsfagene. Å snakke om nettverk i sosiale sammenhenger er ikke nytt. Sosiologer, antropologer og psykologer har forsket på sosiale nettverk siden 30-tallet i forrige århundre. Sosiologene var og er opptatt av sosiale strukturer og lagdeling i «moderne» samfunn.  Antropologer studerte nettverk for å kartlegge sosiale strukturer i «fremmede» kulturer. Psykologene konsentrerte seg om samspill i små grupper, i klasser og i arbeidslag på arbeidsplassene. Felles for alle disse tilnærmingene var at de kartla sosiale nettverk for et formål. Det kan det være greit å ha med seg.

Våre sosiale nettverk blir til av seg selv. Vi blir født inn i en familie. Kjærester og ektefeller setter oss i kontakt med nye familier. Barnehage, skole og utdanning forsyner oss med venner. Fritidsaktiviteter i sport, frivillig eller politisk arbeid gir oss nye kamerater. Arbeidsplasser, yrkesutøvelse og faglige aktiviteter gir oss arbeidskamerater og fagkolleger. Vi vil til enhver tid kunne gjøre opp status og definere oss et nettverk av mennesker rundt oss som vi føler en form for nærhet til. Hvor omfattende og tett nettverket er vil variere med våre personlige evner til å knytte kontakter og til «å ta vare på» de vi møter. Familie og venner har vi kanskje samlet på Facebook eller andre sosiale medier for spesielle interesser. Arbeids- og fagkolleger samler mange på LinkedIn. De vi har mest kontakt med har vi i telefon og adresselistene våre i telefonen. De færreste av oss «kartlegger» nettverket mer enn dette.

Gjøre seg nytte av nettverk. Personlige sosiale nettverk er utgangspunkt for godt samvær og hyggelige møter i hverdag og fest. Noen ganger har vi andre behov og må forske litt i vårt eget nettverk. Som samfunnsforskerne bør vi da definere et formål for «forskningsprosjektet» vårt. Er det ny jobb vi søker bør vi bestemme oss for bransje, stilling, kanskje også selskap eller virksomhet. Da kan søket etter kontakter i nettverket begrenses til noe som er overkommelig. Vi må finne de som kjenner den aktuelle bransjen, eller kjenner noen som gjør det, og som kan gi oss råd og kontakter vi kan gå videre med. Det hevdes i noen sammenhenger at bare 3 eller 4 av 10 jobber annonseres. Gjennom aktiv bruk av personlige nettverk kan vi kanskje, før noen andre, finne noen av disse jobbene som ikke annonseres og tilby vår assistanse eller arbeidskraft. Skal vi starte egen virksomhet for å selge tjenester må vi ha bekjente som vil kjøpe tjenester av oss eller som vil anbefale oss. Å ta oppdrag og levere kan også være veien til ny jobb.

Utvikle nettverk. Den amerikanske psykologen Adam Grant hevder at vi i forhold til sosiale nettverk kan dele mennesker inn i tre grupper, «skaffere», «delere» og «de som forsøker å balansere». Skaffere er opptatt av å få mer ut av sosiale relasjoner enn de gir. Delerne deler det de har i sosiale relasjoner uten tanke på å få noe tilbake. Den siste gruppen søker å finne balansen i det å gi og motta. Delerne har, ifølge Grant, de største og rikeste sosiale nettverkene. Mennesker flokker seg rundt dem. Skafferne må hele tiden erstatte personer som sjaltes ut fordi de ikke gir nok eller «melder seg ut» fordi de føler seg utnyttet. Å finne balanse er så krevende at nettverket for de som velger en slik strategi blir begrenset. Veien til suksess i det å utvikle personlige nettverk blir altså å dele det du har av gode historier, kunnskap og kompetanse. Yrkes- og foreningsliv tilbyr mange arenaer der man kan vise seg frem, dele, ta initiativ både faglig og sosialt, bli lagt merke til og bli tatt opp i andres personlige nettverk. Å gjøre seg aktiv på denne måten i slike sammenhenger er å utvikle nettverk. Det er slik du bygger «grunnmuren» i nettverket ditt.

Nettverke her og nå. Hva så når du er der, i en sosial sammenheng der du ikke er spesielt forberedt, og der formålet kanskje først og fremst er å være sammen? I mye av det som sies og skrives om nettverksbygging er det to begreper som da går igjen. Du må «mingle», og du må mestre «small talk». Du må bevege deg rundt, og du må kunne melde deg på i en samtale om stort sett hva som helst. Bestem deg for hva du vil ha ut samlingen, sett deg et mål, lag deg en enkel plan og gå i gang. Ta initiativ til å lytte, fortelle om deg selv, avtale å dele noe, et møte, en ny samling, et seminar, et prosjekt. Ikke bli for ambisiøs. Gjør avtaler om oppfølging og vær sikker på at du kan følge opp dine forpliktelser. Det er nettverksetikkens første bud.

Har du innspill til hvordan man kan utvikle personlige nettverk som kan være nyttige for å skaffe seg ny jobb, eller for andre formål, er du hermed invitere til komme med ditt bidrag nedenfor. Og vurderer du å starte egen virksomhet er Tekna Egen bedrift et tilbud til deg.

Les også