Vitenskap – på grensen til politikk.

Klimaforskning som beslutningsgrunnlag: Har forskere og forvaltningen samme oppfatning av hva som må til? Og hva skjer på veien fra vitenskap til politikk?

Tekna Forskerne og Tekna Klima arrangerte 29. november seminaret Vitenskap – på grensen til politikk.

Tre forskere snakket om sine erfaringer:

Ingrid Bay-Larsen, Forskningsleder, Nordlandsforskning/NENT holdt foredrag om samspillet mellom den vitenskapelige og politiske sfære.
Som eksempel viste hun hvordan ulike politikere og miljøbevegelsen ønsker å definere iskantsonen i Barentshavet, men at det var vanskelig å enes om denne, da man la forskjellige betingelser til grunn. Hun påpekte hvordan iskanten både er et fysisk fenomen og et språklig fenomen, og som språklig fenomen blir det fylt med mening av dem som definerer det. Politisk ståsted bestemmer hvilke valg av fakta man tar. For iskanten er det flere forskjellige definisjoner som alle kan grunngis basert på kunnskap.
Hun trakk så frem hvordan det er mismatch mellom forventninger og praksis angående skille mellom vitenskap og politikk. Forskere har god forståelse av usikkerheter og begrensninger i egen forskning, men at det er ofte vanskelig å få dette kommunisert til beslutningstakere. Hun poengterte at man også må tenke på hva forskning ikke kan bidra til – slik at man slipper at det blir misbrukt for det det ikke har forklaringskraft til. Politikk bør ikke nødvendigvis bare styres av fakta, men også av verdimessige valg.

Erlend Andre Hermansen, som arbeider som forsker på Cicero, diskuterte hva som skjer på veien fra vitenskap til politikk. I realiteten er det ikke en rettlinjet vei mellom forskning og formidling, men en svingete vei uten et definert start- og sluttpunkt. Veien kan bli bygd om underveis, og i blant kjører man motsatt vei. Han henviste til eksempelet om hvordan regnskogsatsingen er forfulgt i ulike land, og trekker frem hvordan Norge er det landet i verden som har bidratt mest i kampen for å redde regnskogen. Han vise hvordan bevilgningene til regnskogen ble et politisk spill og at denne bevilgningen skjedde på rekordtid. Forskningsgrunnlaget var tynt, men aktørene visste hvordan man plukker fakta og kombinerer dette med politisk klokskap og bruk av argumenter tilpasset den politiske situasjonen. Dermed ble det en budkrig om klimapolitisk integritet for politikere i Norge.

Ellen Viste er rådgiver og formidler ved Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen. Hun viste hvordan eksempelet; nedbøren i Sahel ga en stor barnetimeaksjon. Man trodde at plantning av trær i Sahel ville redusere tørken siden fordampning fra skog bidrar til skydannelse og nedbør. Senere har forskere funnet at helt andre faktorer er langt viktigere for om det blir tørke i disse områdene, nemlig at endringer i havtemperaturen i Tropene påvirker aller mest. Denne interessante historien kan du lese mer om i denne kronikken: Det var 1988, tørke i Sahel, og NRK sendte norske barn ut for å plante skog.
Viste snakket også om hvordan man kan kommunisere, og viste til hvordan det ikke er mange tall eller fakta man husker i ettertid, men det er historiene og eksemplene vi husker. Hun ønsker å få inn mennesker når man forklarer naturvitenskapen.

Arrangementet avsluttet med en paneldebatt.

Artikkelen er skrevet av styreleder Trude Sundtjønn og styremedlem Borgar Aamaas, Tekna Forskerne
————————————————————————————————————————-

Her finner du flere aktuelle tidligere arrangementer i regi av Tekna Klima. Mange med videoopptak.