Tema: Energi
Skogens rolle i det grønne skiftet
Bioenergi utgjør over halvparten av EUs fornybare energi, og omfanget vokser raskt. Omtrent 80 % av verdens bioenergi brennes i dag i EU. Men hvor klimavennlig er det egentlig å hogge ned skogområder og brenne trematerialet til energiformål?
14. OKT. KL. 18:00–19:00
Brenning av tremateriale har blitt trukket frem som et sentralt ledd i den grønne omstillingen som verden må gjennom. EUs reviderte fornybardirektiv definerer energiformen som 100 % karbonnøytral. Det gjør at flere land har gått langt i å subsidiere omleggingen fra kull og gass til bioenergi. Samtidig er selskaper i kvotepliktig sektor fritatt fra krav om kvotekjøp dersom de legger om fra fossil energi til bioenergi.
Men hvor klimavennlig er det egentlig å hogge ned skogområder og brenne trematerialet til energiformål? Flere faginstanser, deriblant EUs ekspertråd på området (European Academies Science Advisoty Council) mener at energikilden ikke er så karbonnøytral som fornybardirektivet skal ha det til. I øyeblikket man høster energien kommer bioenergi dårligere ut enn samtlige andre energikilder, inkludert kull. Dersom man planter ny skog som kan erstatte den gamle vil energikilden på lang sikt være karbonnøytral. Problemet er at det tar lang tid før nyplantet skog rekker å binde opp like mye karbon som den gjorde før hogst.
Når man brenner et fat olje telles utslippene i landet oljen blir konsumert i. Når man brenner et tonn pellets skal utslippene i teorien telles i produsentlandet, det vil si landet skogen er hogget i. Mesteparten av EUs import kommer imidlertid fra USA som har trukket seg fra Paris-avtalen og dermed ikke er forpliktet til å forvalte egen skog bærekraftig. På den måten kan konsumentland pynte på eget klimaregnskap gjennom å la egen skog stå, og heller importere trematerialet man skal bruke.
Om foredragsholderen:
Ole Dahle Kvadsheim er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, og har vært ansatt som utreder i Nei til EU, hvor han har skrevet rapporten «EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge». Kvadsheim har argumentert for at EUs talte utslippskutt siden 2013 i hovedsak bygger på at man unnlater å medregne utslippene fra unionens bioenergisatsning.