Tema: Energi
Myndighetskrav, miljøavgifter, karbonpris og støtteordninger har blitt en sentral del av diskusjonen om hvordan Norge og verden skal bli mer miljøvennlig. Men hvor godt og hvordan virker egentlig støtteordninger kontra avgifter?
Samfunnsøkonom Katinka Holtsmark fra økonomisk institutt ved UiO, forteller om ulike måter å motivere til det såkalte grønne skiftet og hvordan disse bidrar til utslippskutt på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Hun har også studert hvordan ulike ordninger og incentiver bidrar til innovasjon og mangfold.
Karbonpriser og subsidier er to kraftfulle verktøy som kan påvirke hvilken teknologi vi utvikler og bruker, særlig i forbindelse med den grønne omstillingen. I et foredrag arrangert av Tekna Oslo, belyste postdoktor Katinka Holsmark fra Universitetet i Oslo disse virkemidlene og deres effekt på klimapolitikken.
Karbonprisen fungerer som en «pisk» som straffer utslipp og motiverer både bedrifter og enkeltpersoner til å redusere sin karbonavtrykk. Ved å øke kostnadene ved utslipp, skapes det insentiver for å velge mer miljøvennlige alternativer. Karbonprisen kan variere, men for å oppnå ønsket effekt må den være høy nok til å endre atferd. Holsmark påpekte at en global karbonpris ville være ideell for å unngå karbonlekkasje og utflagging, men nasjonale og regionale ordninger fungerer også, selv om de har sine begrensninger.
Subsidier fungerer som en «gulrot» ved å gi økonomisk støtte til spesifikke teknologier eller prosjekter. De kan fremme raskere innføring av grønne løsninger, men kan også føre til at ressurser allokeres ineffektivt. Holsmark advarte om at subsidier kan trekke oppmerksomhet bort fra potensielt bedre alternativer som ikke mottar støtte. Det er også en risiko for at subsidier kan føre til større ulikhet ved at fellesskapet tar kostnadene, mens de som allerede har høye utslipp slipper unna med mindre økonomisk belastning.
En av de største utfordringene med både karbonpriser og subsidier er å sette dem på riktig nivå og målrette dem effektivt. Karbonpriser må være høye nok til å være effektive, men ikke så høye at de skaper urimelig økonomisk byrde. Subsidier må gis til prosjekter hvor samfunnsnytten overstiger den private gevinsten, men det kan være vanskelig å identifisere hvilke prosjekter disse er på forhånd.
Holsmark understreket viktigheten av å bruke økonomiske virkemidler for å støtte både teknologiutvikling og overgangen til nullutslipp. Hun bemerket at politisk vilje og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre at disse verktøyene brukes effektivt.
Faggruppe for Energi, industri og Miljø (FEIM)
Dette arrangementer er i regi av FEIM i Tekna Oslo avdeling. Formålet til FEIM er å stimulere til debatt og økt kunnskap/forståelse av spørsmål knyttet til energi, industri og miljøproblematikk.
FEIM har streamet en rekke foredrag. Du finner mange opptak fra disse på Teknas energiblogg.
Streaming
