Tema: Energi
Norge, kjent for sin rikelige tilgang på fornybar energi, har nylig opplevd en energipriskrise og utsikter til kraftunderskudd. Dette har aktualisert kjernekraft i den norske energidebatten. Men hva er statusen for kjernekraft i Norge?
Tidligere har bygging av kjernekraftverk ikke fått støtte på Stortinget. Dette ble tydelig under behandlingen av flere energirelaterte meldinger i 2021, inkludert Meld. St. 36 «Energi til arbeid», Meld. St. 11 tilleggsmelding til «Energi til Arbeid» og flere representantforslag som omhandler energispørsmål. Siden den gang har kjernekraft ikke vært et reelt alternativ i den norske energiforsyningen.
Men, det har vært en endring i holdningene mot kjernekraft i Norge. Den 27. april 2023 ba Stortinget regjeringen om å utrede behovet for kjernekraft i Norge og mulighetene for å bygge ut kjernekraft av typen SMR (små modulære reaktorer) og MSR (Molten Salt Reactor). Dette viser at det nå er en økende interesse for å utforske mulighetene for kjernekraft i Norge.
Interessen for kjernekraft ser ut til å være økende. Seks norske kommuner har signert en intensjonsavtale om å etablere en interesseforening for kjernekraft: «Norske kjernekraftkommuner». Noen industrikommuner har i tillegg gått sammen med selskapet Norsk Kjernekraft, med største eier milliardæren Trond Mohn, om å utrede kjernekraft. Da analyseselskapet Opinion sist vinter spurte nordmenn hva de mener om kjernekraft, svarte et flertall på 51 prosent at Norge bør bygge ut kjernekraft.
Under Arendalsuka var den tidligere Kristelig Folkeparti-lederen Kjell Ingolf Ropstad aller tydeligst på at kjernekraft bør utredes i Norge. Også stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen fra Fremskrittspartiet var i Arendal tydelig på at vi nå må komme i gang med mer norsk forskning og utviklingsarbeid på kjernekraft. Fra Arbeiderpartiet stilte stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal. Hun sa at Ap ikke stiller seg avvisende til kjernekraft.
En av de største utfordringene med kjernekraft er håndteringen av radioaktivt avfall. Dette inkluderer både lav- og høyaktivt avfall, samt utbrent brensel som er svært radioaktivt.
Håndteringen av radioaktivt avfall er et nasjonalt ansvar, og hvert land må ha en plan for sikker lagring av sitt kjernekraftavfall. I Norge er det Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) som har fått i oppdrag å utrede mulige deponeringsløsninger for reaktorbrenselet fra våre fire nedlagte atomreaktorer.
Private aktører, som Norsk Kjernekraft AS, kan bidra til å håndtere avfallet, men de må følge strenge nasjonale og internasjonale regler og standarder for sikkerhet og miljøbeskyttelse. Det er viktig å merke seg at selv om private selskaper kan være involvert, er det fortsatt nasjonale myndigheter som har det overordnede ansvaret for å sikre at avfallet håndteres på en sikker og forsvarlig måte.
En nylig rapport fra Rystad Energy, utarbeidet for NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge, konkluderer med at kjernekraft i Norge ikke vil være mulig før rundt 2050. Analysen antyder at kjernekraft ikke er løsningen på Norges energibehov de neste to tiårene.
Imidlertid har denne rapporten møtt betydelig kritikk. Noen akademikere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har motsagt Rystads vurdering og fremhevet de potensielle fordelene ved kjernekraft, inkludert dens appell til private investorer. Skepsis om rapportens motivasjon har også blitt uttrykt.
Det er viktig å merke seg at mens Rystad-rapporten gir verdifull innsikt, representerer den ett perspektiv i en kompleks og pågående diskusjon. For å få en fullstendig forståelse av kjernekraftens fremtid i Norge, er det nødvendig å vurdere et bredt spekter av synspunkter og forskning.
Det er også bredere kontroverser i Norge om hvordan kjernekraft blir fremstilt, spesielt gitt olje- og gassindustriens store rolle i landets økonomi. Disse debattene understreker behovet for en balansert og grundig vurdering av kjernekraftens potensial i Norge.
I tillegg til dette, er det en voksende oppfatning om at kjernekraft bør være en del av den politiske agendaen, gitt dens potensial for å møte Norges fremtidige energibehov på en bærekraftig måte. Dette er et aspekt som fortjener ytterligere oppmerksomhet og diskusjon.
Selv om det er økende interesse for kjernekraft i Norge, er det flere utfordringer som må overvinnes for at kjernekraft skal bli en realitet i Norge før 2050. Disse inkluderer teknologisk utvikling, økonomiske hensyn, statlig involvering, avfallshåndtering, tidsramme for bygging, og energiinfrastruktur.
Til tross for disse utfordringene, er det klart at kjernekraft kan være en del av løsningen på Norges energibehov i fremtiden. Men, det er også klart at andre energikilder må utnyttes i mellomtiden. Med den rette blandingen av politisk vilje, teknologisk innovasjon og økonomisk investering, kan kjernekraft bli en viktig del av Norges energiløsning i fremtiden.
Teknas medlemmer er engasjerte i fremtidens energikilder og kjernekraft spesielt. Vi har samlet en rekke opptak fra ulike foredrag og debatter om kjernekraft som gir en teknisk forståelse av muligheter og utfordringer innen kjernekraft.
Få med deg foredraget Kjernekraft eller fornybar - hva er billigst? Tilgjengelig fra 21. februar 2024.
