Framtidas kraftnett

Kraftnettets utbygging

Det framtidige nettet diskuteres naturlig nok mange steder og av mange aktører, jeg lener meg i det følgende mye på rapporten «På nett med framtida» . Den sier, blant mye annet, at når det gjelder utbyggingen av nettet finnes det ingen langsiktig politisk strategi. For eksempel gjelder dette klimapolitikken etter 2020, som er ikke klarlagt. Klimapolitikken påvirker energisystemet i stor grad, både direkte og indirekte.

Rapporten fastslår at det foreligger behov for svært store investeringer (ca 100 milliarder kroner) i vårt kraftnett. Noe av det skyldes noe så banalt som vedlikehold og forbedringer av eksisterende nett. Det vil også være nødvendig å øke nettkapasiteten, i takt med endringer i befolkningens størrelse og bosettingsmønster.

Heldigvis kan vi ta ovenstående helt med ro, dette er ikke annet enn nødvendige «good housekeeping practices», med en beregnet stor avkastning (3-400%) på investert beløp.

Planleggere må imidlertid også ta hensyn til mer kompliserende element, de politiske mål: Hva blir egentlig konsekvensene av EUs fornybardirektiv? Økt elektrifisering av samfunnet er en helt nødvendig forutsetning for omfattende kutt i klimagassutslippene. Hvordan vil økningen komme? Det er også uklart hvordan den planlagte innføring av smarte strømmålere (AMS) hos forbrukerne faktisk vil påvirke forbruket av strøm. Og videre, det er inngått intensjonsavtaler med Tyskland og England om kabelforbindelser med en total kapasitet på ca 20 TWh/år, om de kjøres for fullt. Det vil ha konsekvenser.

Rapporten understreker at det er ønskelig at myndighetene i større grad tar hensyn til de samlede konsekvensene for kraftnettet når politiske mål på energi- og klimaområdet fastsettes.
Tekna har påpekt noe av det samme . Tekna ber Stortinget ta hensyn til at fremtidens klimavennlige energisystem må ha større grad av kompleksitet og større behov for fleksibilitet om det skal tjene en klimavennlig energisektor. Dette skyldes:

• Økt integrasjon av fornybare produksjonskilder med tilhørende behov for regulering og lagring av kraft;
• Økt grad av parallelle energiinfrastrukturer, elektrisitet og varme;
• Økt grad av internasjonalt integrerte nett og markeder.

Balansekraft

Når det gjelder Norges i forhold til Europa er det relevant å trekke inn Norge som ”det grønne batteriet”, altså balansekraftproblematikken.

Vind- og solkraft er ikke-regulerbar og uforutsigelig. Lett regulerbar kraft fra fossile verk og vannkraftverk må brukes slik at man kan møte svingninger i produksjonen. Skal strømmen komme fram, må kjeden produsenter-nett-forbrukere være i drift og balanse hele tiden. Dette krever kraftnett med en helt annen fleksibilitet enn det vi kjenner i dag. En slags parallell kan dras fra det intelligente nettet rundt byen Bitburg i Tyskland. Som en følge av nye produksjons- og forbruksmønstre i dette lille, men «intelligente» nettet var det nødvendig å øke lokalnettets transportkapasitet til 200% av den opprinnelige.

Skal, og ønsker, Norge å la sine vannkraftverk fungere som en regulator i et slikt marked er det både markedsmessige og tekniske utfordringer som må løses. I tillegg må det åpnes for konkurranse, slik at kraftprodusenter kan selge sin strøm til kunder i andre land. For å unngå skjevheter er det en fordel med et felles regelverk som regulerer de sammenknyttede markedene.

EU har tatt skritt til integrering, felles tekniske regler for samkjøring av kraft som EU-lov i 2011.

For Norges del vil de vedtatte reglene trolig tas inn gjennom EØS-avtalen, og de vil da gjelde for driften av kabler mellom Norge og utlandet. Man er allikevel et stykke unna en full markedsintegrering. Norge vil sikkert også ha synspunkter, vil vi for eksempel ønske å importere et europeisk prisnivå på elektrisk kraft? Vi er jo så vant til «vår» billige fossekraft.

Energi21 ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2008 med det formål å utarbeide og implementere en nasjonal strategi for forskning og utvikling innenfor energisektoren. De har formulert sentrale problemstillinger knyttet til Norge som leverandør av balansekraft. På den tekniske siden gjelder dette.

•  Modeller for miljøkonsekvenser av kort- og langtids effekter. Miljøeffekter ved rask tapping og større endringer i vannmagasiner.
• Teknologiske løsninger og systemer for pumpekraft. Økt innsikt i turbin- og elektromekaniske belastninger ved økt effektuttak og dynamikk.

Utfordringer står i kø for dyktige teknologer!