Fornybar energi har et arealproblem

Etter IEA-rapporten som kom i fjor, om hvordan et utslippsfritt energisystem kan se ut i 2050, var det lett å bli sittende igjen med inntrykket av at det er bare å slutte å lete etter og investere i fossil energi. Men det hviler på et premiss om at utslippsfri energi, i all hovedsak sol og vindkraft, kan bygges ut raskt nok til å dekke verdens energibehov 28 år inn i framtida.

Øystein Heggdal, samfunnsdebattant og journalist i fagbladet Norsk Landbruk, mener problemet til IEA-rapporten, og flere liknende rapporter som har kommet i de siste årene på samme tema, er at de ikke reflekterer over hvilke arealer som vil måtte dekkes med solcellepaneler og vindparker. For med endret arealbruk kommer arealkonflikter, og allerede i dag ser vi hvordan motstand mot landbasert vind, og nå også motstand mot enorme solcelleparker, har begynt å begrense utbyggingen av sol og vind i enkelte land.

– Om vi skal følge IEA-rapporten må utbyggingen av sol og vind øke til mellom to og fire ganger raskere enn i dag. Vi må også sette av omtrent like stort areal på kloden til fornybar energiinfrastruktur i 2050 som vi har bygd veier, byer og industri på fra sivilisasjonens begynnelse og fram til i dag. Og om ikke vi klarer å bygge så mye fornybar, da må vi investere mer i olje og gass og vi må forberede oss på at vi bommer på to-gradersmålet. For vi mennesker slutter ikke å bruke energi, sier Heggdal.