Velg energitiltak i fornuftig rekkefølge

Nye energirammekrav i teknisk forskrift har blitt strammet inn fra 8 % for skolebygg til 25 % for sykehus. Innstrammingen er størst for kontor, universitet/høgskole, sykehus, hotell og kulturbygning.

Mange energiposter har faste verdier når energibehovet beregnes i henhold til NS3031. Derfor er energipostene knyttet til klimaskjerm og tekniske anlegg de viktigste områdene for å oppnå ønsket energiramme. For tekniske anlegg er ventilasjon særlig viktig – det vil si varmegjenvinning og SFP-faktor.

Dette er utgangspunktet for energirammer

Rammekravene for næringsbygg og boliger er beregnet ut fra:

• U-verdier for
  gulv: 0,10
  tak: 0,13
  yttervegg: 0,18
  vinduer/dører: 0,8
• Normalisert kuldebroverdi: 0,07 (0,05 for småhus)
• Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 85% (80% for boliger)
• Arealandel vinduer/dører: 25 %
• Lekkasjetall: 0,6
• SFP-faktor i ventilasjonsanlegg: 1,5

KILDE: Multiconsults rapport: Beregningsgrunnlag energirammer til nye energiregler 2015 (PDF).

Fornuftig rekkefølge for tiltak

Beregning av samlet netto energibehov gir utslag i forhold til hvor kompakt bygningskroppen er. Det er lettere å oppfylle kravene med en kompakt bygningskropp fordi den har mindre omhyllingsflate (varmetap) i forhold til volum (golvareal) enn hva en «utvidet» bygningskropp har. Det gjelder særlig luftlekkasjetall, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg og SFP-faktor.

Samtidig må du selvsagt vurdere aktuelle tiltakene opp mot kostnader, og i forhold til hvordan de påvirker utforming av bygget. For bygninger med normal prosentandel glass – det vil si 20 til 25 % – kan en fornuftig prioriteringsrekkefølge se slik ut:

Først bør du vurdere tiltak som ikke endrer utforming av bygget.
1. Få ned lekkasjetallet. Det bør ned til et lav nok nivå, som samtidig må være komfortabelt for entreprenøren i prosjektet. En god del utbyggere har nå god kompetanse og erfaring med lave lekkasjetall, også under 0,6 som er utgangspunkt for rammekrav-beregningene. (Minstekravet er 1,5).

2. Øk virkningsgrad på ventilasjonen. Øker du temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner med noen prosent, gir det stort utslag på energirammen. Samtidig er det en del tekniske begrensninger for hvor mye virkningsgraden kan økes. Derfor er det viktig å avklare med VVS-rådgiver eller leverandør hva som er realistiske verdier for et prosjekt.

3. Velg gode U-verdier for vinduer og dører. Nå finnes det relativt standard produkter med trelags glass som gjør det greit å klare gjennomsnittsverdier på 1,0 eller 0,9. Du kan også bestille vinduer med U-verdier ned til 0,8 eller bedre. Her er det noen begrensninger, og kostnader vil også ha betydning. U-verdiene er gjennomsnittet for hele bygget, så hvis du velger noen komponenter som er dårligere, trenger du kompenserende tiltak. De fleste vinduer fraviker i form og sammenstilling ofte fra et standard vindu på 1,2 x 1,4m, og dette påvirker U-verdien. Ikke glem lystransmisjonen: Dårlig lystransmisjon fører til vesentlig større vinduer og da forsvinner gevinsten ved god U-verdi.

Deretter kan du vurdere tiltak som påvirker utforming av bygget:

4. Sørg for lavere SFP-faktor i ventilasjonsanlegget. Dette har også stor påvirkning på energirammen, men samtidig gir det praktiske konsekvenser. Større kanaldimensjoner kan øke himlingshøyde, byggehøyde og fasadeareal. Kravet til SFP-faktor gjelder for gjennomsnittlige luftmengder i driftstiden. Derfor er det en stor fordel å gjøre en presis vurdering av SFP-faktor ved reelle driftsbetingelser, som brukes til å beregne byggets energiramme. Også her er det viktig med god dialog mellom prosjekterende, for å sikre realistiske verdier.

5. Velg bedre U-verdier for tak, gulv og yttervegger.

• Tak er det relativt enkelt å isolere litt ekstra, typisk med 10 cm. Det øker gesimshøyde, men til en overkommelig kostnad i forhold til besparelse.
• Gulv kan også med fordel isoleres bedre, forutsatt at det ikke er ekstreme grunnforhold eller andre faktorer som fordyrer prosjektet.
• For yttervegger gir bedre isolasjon også energigevinst – men dette er kostbare tiltak. Mer isolasjon spiser av utnyttbart/salgbart areal, og dette kan ofte utgjøre større kostnader enn energigevinsten.

Yttervegg klart dyrest

Skanska har presentert ekstrakostnader for å oppnå passivhusnivå i boligblokker i sitt prosjekt Finstad Park. Merutgiftene er klart høyest for yttervegger, som har U-verdi på 0,19 W/m²K. Samtidig er det viktig å huske at ulike tiltak gir ulik energibesparelse, og dette kan selvsagt påvirke hvilke tiltak det er fornuftig å prioritere.

Skanska har valgt 85 % varmegjenvinning, og U-verdi for vinduer/dører på 0,8. Andre tiltak er sammenlignbare med tiltaksmetoden i teknisk forskrift: Yttervegger har U-verdi 0, 19, yttertak 0,12 og gulv 0,12.

Med stor nok el-produksjon øker energirammen

Kravene til energirammer kan økes med inntil 10 kWh/m²år for bygg som forsynes av fornybar elektrisitet produsert på eiendommen. Hvis du velger solceller, hvor stort areal trenger du for å oppnå økt rammekrav? Ytelsen til solceller avhenger blant annet av orientering, type modul og hvordan anlegget bygges opp. Ifølge Multiconsult vil ytelsen ligge mellom 100 og 200 kWh per m2 solceller.

Hvor stort solcelleareal et bygg trenger for å oppfylle krav til økt energiramme, avhenger av byggets bruttoareal og solcellenes ytelse. Arealbehovet vil ligge mellom rød og blå kurve, det vil si maksimal og minimal ytelse for solceller.