Tema: Bygg
Valg av energikilder og varmeløsninger i passivhus
Varmesystemet i et passivhus skal i størst mulig grad bruke andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensler. For boliger gjelder et spesielt krav til fornybar energiforsyning. Kravene til energiforsyning i yrkesbygg er de samme som i teknisk forskrift.
Passivhusstandarden for boliger (NS 3700) krever at en energimengde minst like stor som halve energibehovet til varmt tappevann må dekkes av fornybare energikilder (ikke elektrisitet). I praksis betyr dette som regel at noe av energien til å varme opp tappevannet må komme fra fornybare kilder. Ren elektrisk energiforsyning vil derfor ikke oppfylle kravet i passivhusstandarden for boliger.
Praktiske hensyn ved valg av energikilde
Når vi skal velge energikilde, må vi vurdere en del praktiske forhold allerede i tidligfase-prosjektering, som:
- Arealbehov for teknisk utstyr
- Plass til distribusjon av varme og luft
- Areal til solceller og solfangere
- Grov energiberegning for solenergi
Hvor mye areal teknisk utstyr trenger, vil variere fra prosjekt til prosjekt, og fra system til system. Bioenergisystemer som også trenger plass til å lagre biobrensel, er vanligvis mest plasskrevende. I større boligprosjekter med flere boenheter er sentraliserte anlegg mer praktisk og økonomisk gunstig.
Plass til sjakter, føringsveier, kanaler og rør
Distribusjon av energien skjer som regel med vannbårne varmesystemer for energisystemer i passivhusprosjekter. Når vi dimensjonerer sjakter og føringsveier, må vi ta hensyn til isolasjon av distribusjonsrør. Vi må også sikre nok plass til ventilasjonskanaler. De er ofte litt større i energieffektive bygninger og passivhus for å redusere energibehov til vifter.
Takareal og skyggeforhold
Solcellepaneler og solfangere installeres som oftest på tak, men kan også monteres på sydvendte fasader. Det bør være minst mulig skygge på panelene fra trær eller bygninger omkring. Ideell vinkel for installasjonene vil variere noe fra sør til nord Norge, og fra system til system, spesielt solfangere. Dette må basere seg på kriterier i hvert enkelt prosjekt.
Solfangeranlegg trenger også areal til teknisk utstyr, blant annet kontrollsystemer, pumper og varmtvannstank. I mindre boligprosjekter kan dette være relativt plasskrevende.
Solcelleanlegg krever normalt mindre plass til teknisk utstyr, men trenger noe areal til omformere og annen teknikk.
Energiberegning for å bestemme arealbehov
For å kunne integrere solcelle- eller solfangerpaneler, må vi ha et grovt overslag over arealbehov når vi begynner å tegne et prosjekt. Derfor må prosjekteringsteamet utarbeide en grov første energiberegning og jobbe ut fra den. Solenergiløsninger vil påvirke byggets arkitektur, og bør være med fra første strek.
Henvisninger
- Slik bruker du energiberegninger i konseptutviklingen
- Enova: Energismarte produkter og løsninger for boligen – oppvarmingsalternativer