Tema: Bygg
Slik kan du forenkle varmeanlegget i nye bygg
Teknisk forskrift slår fast at bygninger over 1 000 m2 skal ha energifleksible varmeløsninger og det tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger(§14-4). Veilederen presiserer at det minimum skal dekke 60 % av netto energibehov, og definerer lavtemperatur som maksimalt 60 °C. (Det gjelder ikke for tappevann).
Høy uttelling med lav temperatur
På oppdrag fra Enova har Norconsult sett på gode eksempler på løsninger for vannbåren termisk energi. Lav temperatur er en fellesnevner for de fleste løsningene, og gjør det mulig å utnytte flere typer energikilder til å dekke varmebehov. Eksempler er omgivelsesvarme (fra luft, grunnvann, sjøvann, jord og berg), spillvarme og solvarme.
– Ved å bruke termisk energi med lav temperatur, oppnår du langt høyere virkningsgrader eller effektfaktorer for energisystemet. Det gir effektive systemer med lavere driftskostnader, poengterer energi- og miljørådgiver i Norconsult, Sylvia Helene Skar.
For varmepumpesystemer er en vanlig tommelfingerregel at effektfaktoren blir 2 – 3 % høyere per grad lavere turtemperatur.
Les også:
På oppdrag fra Enova har energi- og miljørådgiver i Norconsult, Sylvia Helene Skar, sett på gode eksempler på løsninger for vannbåren termisk energi i prosjektet «Enklere varme» Foto: Hilde Kari Nylund
Flere alternativer som gir komfort
Med lav temperatur blir energitapet minimalt på veien fram til der energien skal fordeles. Dessuten blir det mulig å velge flere ulike løsninger for å distribuere energien og samtidig sikre god komfort for brukerne:
Luftbåren distribusjon:
Sykehuset til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) ved Campus Gardermoen skal klare seg uten radiatorer, med et enkelt rørsystem for å distribuere romoppvarming og romkjøling. Romtemperaturen styres ved å variere luftmengde lokalt. (40 °C vannbåren varme ut til lokale ettervarmebatterier, og høytemperatur kjøling på 10 °C). At samme type luftbåren distribusjon gir godt inneklima, er grundig dokumentert gjennom For Klima-prosjektet ledet av SINTEF Community.
Les mer om prosjektet:
SINTEF Community: For Klima: forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov
Vannbåren himlingsvarme:
Vannbåren varme er vann som varmes opp av en varmekilde, og som sirkulerer i boligen via rør i gulv eller gjennom radiatorer. Det vannbårne systemet gir en jevn varme i huset, og bidrar til et behagelig og godt inneklima. Temperaturen styrer du med tradisjonelle romtermostater, eller et sentralt varmestyringssystem.
Godt isolerte bygninger har lite problemer med kaldras, og da kan varmen godt komme ovenfra uten at det går på bekostning av komfort.
– Det brukes nesten aldri, men dette er fleksibelt i forhold til møblering, og kan godt egne seg også i boliger, mener Skar.
Seabrokers kontorbygg i Stavanger er et av flere med en slik type takvarmeløsning, levert av Caverion.
– Vi har funnet ut at det fungerer bra. Vi har levert dette på veldig mange bygg, og har aldri opplevd klager på at varmen er i taket, opplyser Jens Petter Burud, direktør for Teknologi og Utvikling.
Entreprenørselskapet sørget også for å få løsningen grundig testet av NTNU/Sintef gjennom et Enova-prosjekt for enklere vannbåren varme. Burud opplyser at kostnaden for takvarme-løsningen foreløpig ikke er veldig mye lavere enn for radiatorer.
Termoaktive betongdekker (Tabs):
Termoaktive betongdekker (Tabs) kan dekke kjøling og varme på en effektiv måte, og tillater høy andel frikjøling.
– Det er superfleksibelt; du kan flytte vegger som du vil, poengterer Skar.
Tabs er rimeligere enn lokal kjøling, men dyrere enn ventilasjonskjøling. En slik løsning er valgt ved Sandstuveien 68 i Oslo, tegnet av Lund Hagem Arkitekter.
Løsningen forutsetter at betongoverflatene er eksponert i rommet, for eksempel i form av slipt betong-gulv. Et gulvbelegg reduserer effekten av Tabs dramatisk.
Sesongstyring
En annen mulighet til å forenkle, er med gammeldags sesongstyring; anlegg som enten varmer eller kjøler. Da sparer du ett sett med rør i byggene. Klimadata viser at det gir veldig få dager i året med misfornøyde brukere, ifølge Skar.
Også for boligprosjekter kan vannbårne løsninger forenkles.
– Hva som er enkle og kostnadseffektive løsninger, varierer fra tilfelle til tilfelle, poengterer hun. Boliger har høyt behov for varmt tappevann, og med ekstra god bygningskropp kan det være mulig å oppfylle kravet om fleksibilitet via tappevannet.
Vannbårent i noen rom
Varmebehov til tappevann og ventilasjon kan ofte være 60 % i boligblokker, sykehjem og andre bygg med stort tappevannsbehov. I følge energikravene i TEK17 står du da fritt i valg av løsning for romoppvarming.
På denne måten kan kravet til energifleksibilitet løses i energisentralen, med elektrisk varmtvannsbereder og vannbåren varme til ventilasjonen.
Om bygget vil ha et tappevannsbehov som utgjør minimum 60% av varmebehovet vil avhenge av hvilke tiltak som gjøres på bygningskroppen.
Én radiator per leilighet
Også for boligblokker går det an å forenkle radiatoranlegg ved å plassere radiator sentralt.
– Leiligheter trenger ikke en radiator i hvert rom, fordi temperaturfordelingen blir mye jevnere i bygg på passivhusnivå, poengterer Smedgård.
I sin masteroppgave ved NTNU viser Tomasz Iwanek at med sentralt plassert radiator og normal bruk (dører som ikke er lukket hele døgnet), er temperaturen innenfor akseptabelt nivå hele året. Masteroppgaven ble skrevet i forbindelse med prosjektet “Forenklet oppvarming med lavtemperatur radiator i passivhus” som er støttet med kompetansemidler fra Husbanken (ferdig juni 2017)
Med gode vinduer trenger ikke radiatorer plasseres ved fasaden for å hindre kaldras, og det sparer kostnader til rørføringer. Smedegård mener det er viktig å tenke forenkling i hvert enkelt prosjekt.
– Hvis du for eksempel har en garderobe midt i et bygg, legger du ikke vannbåren gulvvarme der. Og hvis du har et lite bad i utkanten av et bygg, kan du ha panelovn der i stedet for radiator. Det er lov å gjøre slike vurderinger, sier han.
Halvert energibehov betyr ikke halv pris
Med lavere energibehov forventer mange at varmeanleggene skal bli vesentlig billigere. Det er forståelig, men ofte urealistisk, mener energi- og miljørådgiver Sylvia Skar i Norconsult.
– Vi må forholde oss til effektbehovet når vi prosjekterer varmeanlegg. Dét har ikke gått ned like mye som energibehovet, poengterer hun. Enkelt sagt vil ikke et bygg med halvert energibehov klare seg med halve effekten.
– Så derfor halveres ikke prisen – heller ikke om du velger panelovner. Samtidig går det an å gjøre ting på andre måter og forenkle varmeanlegg, understreker Skar, som presiserer at energibehovet ikke reduseres ned til det halve med nye energiregler.