Tema: Bygg
Slik får du et energieffektivt ventilasjonsanlegg
Ventilasjonsanlegg bør utformes slik at de bruker minst mulig energi på å flytte lufta rundt, og gir minst mulig støy. Vanligvis betyr det godt organiserte og ryddige anlegg.
Trykktap er hovedfienden i et ventilasjonsanlegg. Jo mer strømningsvennlig et kanalsystem er, jo mindre blir trykktapet – og jo mindre blir støyen i eller fra anlegget.
Både lufthastigheter og utforming av selve kanalsystemet påvirker trykktap og støy. Begge deler påvirker arealbehovet for ventilasjonsanlegget.
Et ryddig, arealeffektivt kanalsystem er som regel strømningsvennlig fordi vi unngår unødvendige kryssinger og skarpe bend som øker trykktapet.
Sørg for lave nok lufthastigheter i ventilasjonskanalene
For høye lufthastigheter kan gi unødvendig høye trykkfall, gi mer støy og øke energibehovet til vifter. De siste årene har kanalsystemer blitt utviklet med lavere lufthastigheter for å senke energibehovet – ikke minst for passivhus.
I praksis betyr lavere lufthastigheter større kanaldimensjoner, og at firkantkanaler, spjeld og lydfeller har blitt mindre vanlig. Men for lave lufthastigheter kan kreve unødvendig store kanaldimensjoner, og gjøre ventilasjonssystemet vanskelig å regulere.
Sørg for lave trykkfall i kanalsystemet
Når vi utformer kanalsystemet slik at vi sikrer lavt trykkfall, senker vi energibruk til vifter og vi unngår støy. Et godt designet anlegg med lave trykkfall er også rimeligere: Vi får mindre behov for innreguleringsspjeld og lydfeller, og vi kan klare oss med mindre vifter.
For kanalsystemet handler god design særlig om å sikre korte kanalføringer, unngå innsnevringer, skarpe bend og skarpe avgreininger.
Driften påvirker effektivitet og SFP-faktor
Hvor effektivt et ventilasjonsanlegg flytter luften rundt, uttrykker vi som oftest med SFP-faktoren (Specific Fan Power eller spesifikk vifteeffekt):
• SFP-faktoren sier hvor mye effekt (i kilowatt) som kreves for å flytte en kubikkmeter luft per sekund gjennom ventilasjonsanlegget. Den tar hensyn til alle vifter i anlegget.
Jo lavere SFP-faktor, desto mer energieffektivt er ventilasjonsanlegget. Fra 1.1.2016 er kravet i praksis det samme i teknisk forskrift og passivhusstandardene: NS 3701 krever at gjennomsnittlig SFP-faktori driftstiden ikke skal overskride 1,5 kW/(m3/s).
Hvor mye energi som trengs til viftedriften, påvirkes av:
- Hvor store luftmengder viften skal transportere
- Driftstid
- Trykktap i anlegget
- Effektivitet på selve viften
Selve vifteeffektiviteten er relativ stabil i moderne anlegg. Luftmengder og driftstid kan vi redusere ved å behovsstyre anleggene. Trykktapet påvirkes av både av lufthastigheter ved driftspunktet og design av kanalsystemet, som beskrevet over.
Dermed avhenger SFP-faktoren av hvor ”hardt” et ventilasjonsanlegg driftes. Siden kravet til SFP-faktor gjelder i drift, kan vi utforme behovsstyrte ventilasjonsanlegg for litt høyere SFP-faktor ved dimensjonerende luftmengder. Hvor mye høyere, avhenger av samtidighet og type behovsstyring.
Ofte optimaliserer vi ventilasjonsanlegg i passivhus betydelig bedre enn minimumskravet i standarden, fordi det ikke koster noe særlig mer enn ekstrakostnaden for moderat behovsstyring.