Tema: Bygg
Kan fokuset på miljøet få uante virkninger for balansen mellom distriktet og byene i landet vårt?
En debatt som alltid er relevant er hvordan man prioriterer by i forhold til bygd, hva som er forskjellene og hvordan man skal ha best mulige leveforhold for alle innbyggerne i landet uansett geografisk spredning.
Martin Reigstad. som er arealplanlegger i Vestvågøy kommune, og er med i fagnettverket Tekna Samfunnsutviklerne, er redd for at ulikheten mellom bygd og by kommer til å øke mye de neste årene.
– Byer har ofte et bedre utgangspunkt
Han forteller at skille mellom by og land blir mye mer synlig når man skal satse på bærekraftige løsninger. Byer har ofte bedre utgangspunkt for å gjennomføre miljøvennlige tiltak. Det er dermed mer aksept for det blant innbyggerne.
– I distriktet kan derimot disse tiltakene sørge for store endringer for de som bor der, noe som gjør at man må ta de ulike stegene en del saktere. Dette sørger for at ulikheten vokser. Stort skille gjør at vi får større sosiale forskjeller, hvis en bedrift for eksempel ser at byene har en grønnere profil, så vil de kanskje etablere seg der i stedet, sier han.
– Byer har ofte et bedre utgangspunkt, spesielt innenfor infrastruktur. Dette gjør at endringene fra en fossil- og arealineffektiv løsning med fokus på personbiltrafikk til en grønnere løsning med økt kollektivsatsing, blir enklere å få aksept for i de store byene, hvor kollektivtilbudet ofte er betraktelig bedre i utgangspunktet., sier han.
Dette er en problemstilling han møter i sin vanlige jobb.
– Vestvågøy kommune arbeider for tiden med en ny byplan for Leknes, hvor bærekraftig utvikling står høyt på agendaen. Jeg har inntrykk av at befolkningen, næringslivet og politikerne ønsker å planlegge for en grønn framtid. For å få en mest mulig realiserbar byplan har vi brukt tidlig involvering for å sørge for at løsningene som byplanen kommer med er gjennomførbare, sier han.
– Kan man forhindre økte forskjeller andre steder i landet?
– Ja det tror jeg, men det krever jo at hele lokalsamfunnet rundt omkring i distriktene i Norge er villige, at både kommunen, næringslivet og innbyggerne er med på planene som settes, og om man er villige til å bruke nok penger, sier han.
– Burde man hatt en nasjonal plan for bærekraft?
– Vi har statlige retningslinjer, regionale forventinger og slikt, men dette er bare førende, noe jeg tror er greit. Skulle det vært likt for alle hadde det vært bra for noen, men dårlig for andre. Jeg tror det derfor er det lureste å øke kunnskapsnivået og bevisstheten rundt dette, sier han.
– Jeg tror Tekna samfunnsutviklerne kan være flinke til å øke bevisstheten rundt dette, få folk til å forstå hvordan samfunnet potensielt kan se ut om noen år den ene og den andre veien, sier Reigstad.
Og melder du deg inn, kan du få mulighet til å være med i denne diskusjonen.
– Du får blitt med i et fagnettverk med andre folk som jobber mot mye av det samme, hvor mye innflytelse man har er egentlig opp til deg selv, altså hvor mye du tar initiativ.
– Det som ikke kan utvikles i samfunnet med teknologi må jo også utvikles, og der sitter vi med en ganske god kompetanse, sier Reigstad.
Tekna Samfunnsutviklerne er nettverket for deg som jobber innen kart, landmåling, arealplanlegging og utbygging. Vi holder deg oppdatert med gratis webinarer og seminarer og tidsskriftet Kart og Plan. Nettverket er kun for medlemmer og det er helt gratis og uforpliktende å delta.
Fagnettverket jobber opp mot myndigheter og instanser for å utvikle fagområdet, og du kan engasjere deg i dette arbeidet hvis du vil. Som Tekna-medlem er det gratis og helt uforpliktende å være med i nettverket.
