Tema: Bygg
Hvilke løsninger skal du velge for å oppnå energieffektive yttervegger over terreng? Riktig utførelse er enda viktigere enn før.
Yttervegger i energieffektive bygninger kan bygges på flere måter, men også etter samme robuste prinsipper som vanlige bindingsverksvegger.
Uansett konstruksjonsmetode betyr krav til U-verdi og lufttetthet at nøyaktig og riktig utførelse er enda viktigere enn før. Rammekravene i TEK17 tar utgangspunkt i U-verdi for vegger på 0,18. Det samme kravet gjelder tiltaksmetoden for boliger.
Passivhus trenger mer isolasjon: Typiske U-verdier for yttervegger i boliger er 0,15 – 0,10 W/m²K for å klare krav til varmetapstall.
Hvor tykk veggen må være, avhenger av hvilken løsning du velger. For å oppnå U-verdi på 0,15 W/m², må isolasjonstykkelsen for vegger med eksempelvis 36 mm gjennomgående bindingsverk være ca. 300 mm. Vegger med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag kan være ca. 20 mm tynnere.
Nødvendig isolasjonstykkelse for ulike veggtyper for å oppfylle minimumskravene for U-verdier finner du mer om i NS 3700, Kriterier for passivhus og lavenergibygninger.
Lavt lekkasjetall er en av de største utfordringene med passivhus. Gjennomgående bindingsverk gir lukkede hulrom, og enklest og sikrest lufttetting.
De hindrer at luft strømmer sideveis i veggen. Det betyr at en utetthet i ett tettesjikt ikke gir gjennomgående luftlekkasje, så lenge det andre tettesjiktet i det samme fakket er tett.
Fordelen med delt bindingsverk er litt lavere U-verdi. Ulempen er at det gir åpne hulrom som kan gi uheldige luftstrømmer sideveis. Da kan en utetthet ett sted i vindsperresjiktet gi gjennomgående luftlekkasjer gjennom utettheter hvor som helst i dampsperren.
Derfor er det ekstra viktig å sikre best mulig lufttetthet både i utvendig vindsperre og innvendig dampsperre, for vegger med delt bindingsverk. Også vegghjørnene bør være tette for å hindre at luft strømmer fra en vegg til neste.
Delt bindingsverk er i flg. SINTEF Community ingen god teknisk løsning i annet enn en etasje.
Normalt er det enklere å oppnå god tetthet med inntrukket dampsperre, fordi det gir færre gjennomføringer i dampsperren. Bare gjennomføringer som skal til utepunkter må gå gjennom dampsperren. Stikkontakter, lysbrytere og alle trekkerør legges innenfor dampsperren.
En annen fordel er at du kan legge på dampsperren med en gang isolasjonen er på plass. Da blir faren for kondens mindre. Dessuten trenger du ikke vente på elektriker, og oppvarmingen av bygget kan starte mye tidligere. Men inntrukket dampsperre krever en ekstra byggeoperasjon, og det gjør veggen dyrere.
Velger du ikke å ha inntrukket dampsperre, betyr det mer tettearbeid. Du må tette svært omhyggelig rundt alle gjennomføringer, også stikkontakter. Det er også viktig med færrest mulig stikkontakter på yttervegg. Dampsperren kan ikke monteres før elektriker er ferdig.
