Tema: Bygg
Krav til passivhus
Energieffektive bygg og klimavennlige løsninger er sentrale tema i byggenæringen, og i den sammenheng blir ofte begrepet «passivhus» benyttet. Et energieffektivt hus er godt isolert og har få luftlekkasjer. Her får du oversikt over kravene som stilles til et passivhus.
Passivhus forklart på 90 sekunder
Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet:
- Yttervegger, tak og gulv mot grunn er ekstra godt isolert
- Ekstra godt isolerte vinduer
- God tetthet og dermed svært få luftlekkasjer
For å få et godt inneklima i et passivhus må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning. Norge har som det eneste landet i Europa egne standarder for passivhus. NS 3700 definerer kravene til boliger, mens NS 3701 definerer kravene til yrkesbygg. Her tar vi utgangspunkt i «kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger, NS 3700».
1. Krav til varmetapstall
Kravet til varmetapstall i NS 3700 angir hvor stort varmetap bygget kan ha gjennom vegger, tak, golv, vinduer og dører, samt gjennom luftlekkasjer og ventilasjon:
- Passivhus under 100 m2: 0,53 W/(m2K)
- Passivhus mellom 100 og 250 m2: 0,48 W/(m2K)
- Passivhus større enn 250 m2: 0,43 W/ (m2K)
2. Krav til oppvarmingsbehov
Oppvarmingsbehovet avhenger av klimaet og størrelsen på boligen, noe standarden tar hensyn til. I et passivhus som er større en 250 m2 skal ikke de som bor der behøve å bruke mer enn 15 kWh per m2 per år til oppvarming. For mindre boliger og for steder med en årsmiddeltemperatur som er lavere enn 6,3 °C (tilsvarer ca. Oslo-klima), er kravet justert.
3. Krav til energiforsyning
Oppvarmingen av et passivhus skal i størst mulig grad basere seg på andre energikilder enn olje, gass og elektrisitet. Standarden sier «levert energi fra el og fossile brensler må være mindre enn netto energibehov fratrukket 50% av netto energibehov til varmtvann».I praksis betyr dette at hvis du dekker litt mer enn 50% av energibehovet til varmtvann ved hjelp av en fornybar energikilde, kan du dekke resten av energibehovet med bruk av elektrisitet.
Solfanger som dekker litt mer enn halvparten av varmtvannsbehovet vil oppfylle kravet. En løsning med varmepumpe og vannbåren varme er en annen måte å oppfylle kravet på.
4. Krav til bygningsdeler og komponenter
For å sikre energieffektive løsninger i alle deler av et passivhus, stiller NS 3700 minstekrav til både byggetekniske løsninger og ventilasjonssystem:
Energitiltak | Minstekrav |
---|---|
U-verdi vinduer og dører | 0,80 W/m2K |
Kuldebroverdi | 0,03 W/m2K |
Varmegjenvinning ventilasjon | 80% |
SFP-faktor ventilasjonsanlegget | 1,5 kW(m3/S) |
Lekkasjetallet ved 50 Pa | 0,6 |
Hvordan tilfredsstille ovenfornevnte minstekrav?
Skal du prosjektere et passivhus, må du gjøre beregninger for hvert enkelt prosjekt. Både formen på bygget og lokalt klima påvirker hvordan du kan oppfylle kravene.
Denne tabellen viser én mulig måte å oppfylle kravene til en bolig bygget i tråd med NS 3700:
Energitiltak | Krav | Kommentar |
---|---|---|
Golv på grunn | 0,11 W/m2K | 35 cm EPS |
Yttervegg | 0,11 W/m2K | 40 cm standard isolasjon |
Tak | 0,09 W/m2K | 45 cm standard isolasjon |
Vinduer og dører | 0,75 W/m2K | 3-lags glass, isolert karm |
Lekkasjetall | 0,6 luftutveksling pr time | Meget tett bygningskropp |
Varmegjenvinning | 82% | God roterende varmegjenvinner |
Det finnes superisolerende produkter på markedet som gir tynnere vegger enn standardløsningen, deriblant vakuumisolasjon (VIP Superisolasjon). Disse løsningene er foreløpig såpass kostbare at de ikke brukes i konvensjonell husbygging pr dato.
Relevante lenker
- Standard Norge: Oversikt over standarder for passivhus
- SINTEF Community: Generelt om passivhus
- Naturvernforbundet: Energismart