Hvordan skal ventilasjonsanlegget reguleres?

Det finnes fire hovedtyper løsninger for å regulere behovsstyrte ventilasjonsanlegg:

• konstant-trykkstyring eller tradisjonell trykkstyring
• Trykkoptimalisert behovsstyring
• Spjeldoptimalisert behovsstyring (direkte)
• Aktive tilluftsventiler (direkte)

Tradisjonell trykkstyring: Gass og brems samtidig

Tradisjonell trykkstyring styrer etter et konstant trykk, som settes høyt nok til å sikre nok luft fram til alle ventiler når behovet er maksimalt. Trykkstyrte anlegg deles normalt opp i soner. Når behovet går ned, reguleres luftmengdene ved å strupe spjeld. Derfor vil anlegget i mesteparten av driftstiden både gasse og bremse samtidig, og dermed sløse vifteenergi. Jo lengre ut i anlegget trykksensoren plasseres, jo mindre blir sløsingen. Gode resultater forutsetter riktig prosjektering, utførelse og innregulering.

Det er ikke uvanlig at trykkstyrte anlegg sliter med å registrere om deler av anlegget ønsker lavere luftmengde eller ikke. Det gjelder særlig hvis anleggene blir store i forhold til de delluftstrømmene som reguleres. Dessuten kan det være vanskelig å plassere trykkføleren et sted hvor den ikke blir påvirket av strømningstekniske forhold i anlegget.

Spjeld-optimalisert behovsstyring

Med spjeld-optimalisert behovsstyring (også kalt volumstyring) regulerer anlegget hovedluftmengdene i forhold til spjeldposisjoner slik at minst ett spjeld er i maksimalt åpen posisjon. Dette sikrer minst mulig energibehov for vifta ved å bygge opp minst mulig trykk over den. Når én kanalvei alltid er åpen, er ikke trykket høyere enn nødvendig.

Trykkoptimalisert behovsstyring

Trykkoptimalisert regulering kombinerer trykkregulering og spjeldregulering. Hvert spjeld reguleres slik at det gir konstant trykk ved trykksensoren i hovedkanalen. Ut fra spjeldvinkelen regulerer anlegget trykksettpunktet på hovedkanalen – og dermed viftepådraget – til minst ett av spjeldene er i maksimalt åpen posisjon.

Aktiv tilluftsventil

Aktive tilluftsventiler er en form for spjeldoptimalisert regulering, hvor spjeldene er integrert i tilluftsventilen. Et slik anlegg registrerer luftmengdebehov, levert luftmengde og spjeldvinkel for alle aktive tilluftsventiler. Viftepådraget reguleres slik at en aktiv tilluftsventil er i maksimalt åpen på tilluftssiden, og et DCV-spjeld i maksimalt åpen posisjon på avtrekkssiden.

Hva skal du velge?

Tradisjonell trykkstyring gir i praksis systematisk høyere vifteenergibruk enn styring mot optimalisert trykk og aktiv tilluftsventil.  Riktig utført og innregulert blir ikke energistraffen mye større enn for spjeldoptimalisert eller trykkoptimalisert styring.

Tradisjonell trykkstyring har lavest investeringskostnad, mens den er omtrent lik for spjeldoptimaliserte og trykkoptimaliserte løsninger. Hvis tradisjonell trykkstyring velges framfor de andre, skyldes det vanligvis at investeringskostnader vektlegges mer enn driftskostnader. Risiko for støyproblemer er større jo høyere trykket er i anlegget, og en trykksensor er i seg selv et svakt punkt.

Utviklingen ser nå ut til å gå i retning av volumstyring, i takt med at det utvikles bedre og rimeligere produkter for dette.

Reguleringen påvirker SFP-faktor

Hvordan anlegget reguleres, har mye å si for SFP-faktoren ved dellast – og dermed for hvor energieffektiv driften blir. Forskjellen er liten for maksimale luftmengder, men betydelig ved dellast. Det skyldes at de minst effektive anleggene regulerer luftmengder ved å strupe langs kritisk vei.

Derfor anbefaler SINTEF Community å stille krav til SFP-faktor både ved maksimal last og redusert last. Dette bør følges opp i kravspesifikasjoner, og dokumentasjon i form av målinger bør leveres før anlegget overleveres.