Har du definert både Vmin og Vmaks for hvert rom?

En grunnleggende forutsetning for å kunne behovsstyre ventilasjonsanlegg, er at du sikrer minimumsluftmengder (Vmin)når rom eller soner ikke er i bruk. Derfor er du nødt til å definere også Vmin for anlegget, for å sikre at du velger komponenter som kan levere dette. Det kan virke opplagt, men i praksis synder faktisk mange på dette punktet.

Ubalanse kan oppstå

Vmin må være klart definert for å sikre at spjeldet klarer å regulere langt nok ned. Målinger av små luftmengder i store reguleringsspjeld blir lett usikre, og resultatet kan bli ubalanse mellom tilluft og avtrekk.

Vmin er også viktig når du skal velge aggregat; det må også fungere godt ved lave luftmengder.

Romskjema for luftmengder

Teknisk forskrift (TEK17) har krav til minste tillatte gjennomsnittlige luftmengde når en bygning ikke er i bruk. Minstekrav til luftmengder i passivhus er de samme. Kravene er basert på en rekke forutsetninger om emisjons- og temperaturkontroll som må være tilfredsstilt.

Nødvendig friskluftlengde når en bygning er i bruk, vurderer vi ut fra personbelastning, materialbelastning og forurensning fra aktiviteter og prosesser. Les mer om ventilasjon og inneklima.

Disse to luftmengdene skal legges inn på VAV/DCV-spjeldene, og du er nødt til å definere begge tydelig for å kunne velge optimale komponenter – og sikre god drift. Det er dyrt å ha unødvendig høye minimumsluftmengder i rom som står mye tomme, så spjeld som ikke kan reguleres tilstrekkelig langt ned blir dyre i drift.