Aktuelt
– Kunstig intelligens må utføre oppgavene minst like godt som et menneske.
Oliver Geier, som er MR-fysiker ved Oslo universitetssykehus, forteller at kunstig intelligens er et av områdene i helseteknologien i Norge som viser rask utvikling, og det kan bidra til å forbedre helsetjenesten på sikt.
– Kunstig intelligens (KI) er veldig aktuelt for tiden, det jobbes med flere spennende prosjekter som benytter seg av KI, sier Geier, som også er med i fagnettverket Tekna Helse og teknologi.
– Spesielt innenfor bildediagnostikk skjer det mye. Per i dag bruker radiologene mye tid til tolkning av bilder. KI og spesielt dyp læring (DL) hjelper til å avlaste radiologene ved å tolke diagnostiske bilder, og gir bedre og mer effektiv diagnostikk (mindre variasjon og feil) og dermed bedre pasientbehandling, sier Geier.
Han forteller at KI kan overta oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker. Her snakker vi om segmentering av anatomiske regioner og strukturer, og karakterisering av vev.
– Det er mye informasjon I norske helseregister som man potensielt kunne dra nytte av, sier han.
KI kan også hjelpe å lage bedre MR og CT bilder og kan bidra til å redusere undersøkelsestid og antall undersøkelser. Andre typer diagnostiske metoder kan også profitere av KI. Et eksempel på dette er DoMore., som bidrar med bedre kreftbehandling.
– Vi snakker om behandling tilpasset til den enkelte pasienten. Hvis patologien ble karakterisert riktig så blir det lettere å gi riktig behandling.
Om man ønsker å finne en spesiell struktur på et bilde, for eksempel om en pasient har en blodpropp i lungen, så kan den kunstig intelligensen hjelpe oss med å lete, for å se på om pasienten har lungeemboli, sier han.
– Det er fordeler og ulemper med KI, fordi KI krever ofte - avhengig av problemstilling - innsamling av mye data. Men det er mye informasjon I norske helseregister som man potensielt kunne dra nytte av, sier han.
Les også: Det blir omtalt som vår nye gud - som ikke kan kontrolleres
– Ja det vil jeg absolutt si, KI er fortsatt bare i oppbygningen, men det gjør jo også at man kan være med å gi innflytelse til politikerne ved å påvirke for eksempel gjennom høringsprosesser, hvordan dette skal brukes og i hvilke juridiske rammer som skal etableres, sier han.
– Hvor lang tid tar det før slike ting blir mer implementert i helsesystemet?
– Det er slik at en KI-prosedyre skal gjennom tester (CE/FDA sertifisering), og bevise at det er bedre enn de eksisterende metodene man har, dette tar litt tid. Så trenger man ofte mye data for å trene opp en KI-prosedyre slik at det fungerer så bra som det skal gjøre. Helsevesenet har begrensete finansielle ressurser som medfører at man må bestemme hva som skal prioriteres.
– Det er stor vekst I antall applikasjoner. AI må utføre oppgavene minst like godt som et menneske. I tillegg må programvaren være I samsvar med etiske retningslinjer og kunne brukes av medisinsk personale (uten stor risiko for feil betjening). Programvaren må fungerer i den kliniske hverdagen, sier han.
12. Oktober starter Helseteknologikonferansen, både fysisk og digitalt. Den finner du her.
Tekna Helse og teknologi er nettverket for deg som jobber med eller er interessert i teknologi relatert til helsesektoren. Vi arrangerer gratis webinarer og seminarer, og holder deg oppdatert på hva som skjer. Nettverket er kun for medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta.
Tekna Helse og teknologi er et faglig nettverk for deg som jobber med eller er interessert i teknologi relatert til helse.
Det koster ingenting å bli med. Du får invitasjoner til relevante webinarer og seminarer et par ganger i halvåret. Du vil også kunne påvirke hvilke aktiviteter vi skal ha. På arrangementene treffer du medlemmer med samme interesse som deg.
Det kommer to arrangementer i høst fra fagnettverket. Den 21. oktober arrangeres Tekna X: Medisinsk teknologi i Trondheim, og den 27. Oktober arrangeres Karrierekveld innen Medisinsk Teknologi.
