Tema: Informasjonsteknologi
Hver dag genereres det enorme mengder data. Stordatateknologi gjør det mulig å hente ut informasjon som tidligere druknet i disse datastrømmene. Dette åpner et enormt, positivt mulighetsrom, men byr også på utfordringer rundt etikk og personvern. Hvordan finner vi den rette balansen?
Hver dag genereres det enorme mengder data. Stordatateknologi gjør det mulig å hente ut informasjon som tidligere druknet i disse datastrømmene. Dette åpner et enormt, positivt mulighetsrom, men byr også på utfordringer rundt etikk og personvern. Hvordan finner vi den rette balansen?
Den nye valutaen?
En vanlig uttalelse for tiden er at «data er den nye valutaen». Eller «den nye oljen».
Og ja: Data kan ha stor kommersiell verdi. Et selskap som har gode data – og kan hente ut relevant innsikt fra disse dataene – kan ta bedre beslutninger, lage bedre produkter og tjenester, effektivisere prosesser, kutte kostnader og forbedre forretningsmodeller.
Men data har også verdi i seg selv, og data kan kjøpes og selges på lik linje med andre «produkter». Dette er ikke noe nytt, det har pågått siden lenge før weben kom. Det nye er mengden data som samles inn og teknologien – stordata / big data – som kan brukes til å prosessere dataene.
Vi lar oss frivillig overvåke
Når vi laster siste treningsøkt fra pulsklokken opp på nett, bruker et lojalitetskort på butikken, bærer rundt en smarttelefon, oppretter en ny forsikring, søker på Google eller liker noe på Facebook, sitter det noen i andre enden og samler inn persondata.
At private selskaper og offentlige aktører lærer oss bedre å kjenne, er i mange tilfeller et gode. Vi vil ha rabatter, vi ønsker tilpassede tilbud og tjenester, og vi krever at det offentlige skal kjenne våre behov. Hvis vi blir akutt innlagt på et sykehus, er vi definitivt interessert i at de som skal behandle oss vet mest mulig om helsetilstanden og sykdomshistorikken vår.
Vi ønsker også at myndigheter, forskere og andre gode krefter i samfunnet baserer seg på best mulig data når de skal utarbeide helseråd og behandlingsstrategier, styre trafikkavviklingen, bekjempe kriminalitet og så videre. På disse og mange flere områder er stordata en av de mest lovende teknologiene for å gjøre forbedringer på samfunnsnivå.
Den viktige tilliten
Men stordata kan, ikke minst gjennom å kombinere ulike datakilder, brukes på en måte som krenker personvernet vårt. Stordata kan i noen tilfeller brukes for å avdekke sensitiv informasjon om oss. Stordataanalyser som tar utgangspunkt i ikke-representative data eller sviktende metodikk, eller som blir feiltolket, kan føre til at det fattes feile beslutninger om oss eller at vi blir diskriminert. Og persondata som faller i hendene på uærlige personer, kan føre at vi blir manipulert, svindlet eller utsatt for identitetstyveri.
Misbruk av persondata er alvorlig for den det gjelder, men har også en samfunnsmessig konsekvens: Det kan ramme tilliten til selskapene våre og myndighetene våre. Og tilliten til hverandre.
Vi lever i et samfunn som i stor grad er basert på tillit. Dette sies å være en viktig del av vår sosiale kapital – og en av samfunnets fremste styrker. Denne tilliten gir oss sannsynligvis et godt utgangspunkt for å utnytte fordelene som stordata kan gi. Men den kan også gjøre oss sårbare.
Hvordan skal vi gi forskere, myndigheter og selskaper gode verktøy og godt beslutningsgrunnlag, samtidig som vi bevarer personvernet? Hvordan skal vi balansere åpenhet og tillit med forsvarlige reguleringer?
Kom gjerne med dine synspunkter og kommentarer under!
PS: Hvis du er interessert i dette temaet, kan du følge streamingen av Big data og personvern, i regi av Tekna Big Data, 7. september kl. 17.00–19.30.
På ledelsesbloggen finner du dessuten det litt beslektede innlegget Robotetikk – Kunstig intelligens, tillit eller ydmykhet?
Av: Inge Harkestad, Teknas etiske råd / rådgiver for digitalisering og IKT i Tekna
