Rensing av CO2: Hvor godt er godt nok?

– Dette er ikke noen ny teknologi, sier Arne Dugstad.

– I USA har den vært brukt gjennom 40 år for å transportere CO2 fra kilder i bakken til felt hvor det skal produseres mer olje og gass. Da bruker man noe som heter karbonstålrør, som er laget av sterkt og billig stål.

Dugstad er forskningssjef ved Institutt for energiteknikk (IFE), en pioner innenfor CO2-transport og en av foredragsholderne som skal dele sin innsikt under CO2-konferansen 2025.

I sitt foredrag ser han nærmere på transport av CO2 og hvilke utfordringer som knytter seg til det, samtidig som han presenterer de lange linjene innen feltet.

Siden transportdelen av CCS er såpass innarbeidet, har bransjen hatt en tendens til å tenke på problemet som løst, og heller vendt fokuset mot fangst- og lagringsdelen.

Så enkelt er det imidlertid ikke, sier Dugstad.

– Det viser seg at CO2 har noen ekstra urenheter som gjør at det dannes syrer – for eksempel svovelsyre og salpetersyre – som blir utfelt som en egen liten vannfase i bunnen av røret. Det må unngås, for røret tåler det ikke. Og da må vi stille strengere og strengere krav til renheten av CO2.

Lyst til å lære mer? Teknas CO2-konferanse er for deg som er jobber med CO2-håndtering og er opptatt av et bærekraftig samfunn.

En kostbar affære

Med stadig strengere renhetskrav befinner vi oss ved kjernen av en av de mest sentrale problemstillingene innen feltet akkurat nå: Hvor mye skal det koste å transportere karbondioksid på en måte som kan anses som trygg og god nok? 

Ettersom vi har fått mer kunnskap, har nemlig kravene blitt strengere – og dermed dyrere.

Dugstad anslår at opptil 98 prosent av noen av urenhetene i CO2-spesifikasjoner som ble ansett som akseptable for 15 år siden, da forskningen på transportdelen av CCS startet, måtte vært renset bort i dag.

Det er en kostbar og komplisert prosess, forklarer han.

– Men akkurat nå er hovedproblemet at man ikke vet hvilke krav man skal stille. Det er en spesifikasjon fangstfolkene trenger for å vite hva de skal produsere. Dette er har vært et litt underkommunisert område innen CCS, men etter hvert har det blitt et hett tema – med stor interesse fra sertifiseringsløp som ISO, CEN og EU, sier Dugstad og legger til: 

– Utfordringen ligger i å gjøre disse kravene så spiselige som mulig, altså ikke mer konservative enn høyst nødvendig, samtidig som vi får ned kostnadene.

Norsk forskningskompetanse i verden

Dugstad har sett en gryende interesse for CO2-transport.

– Da vi grep tak i problemstillingen for rundt 15 år siden, var det ikke noen voldsom interesse for det. Men vi holdt det gående, og for øyeblikket er vi de eneste i verden som kan levere ordentlig forsøk på dette. Så vi har veldig mye å gjøre, interessen er stor og mange vil snakke med oss. Det er for så vidt morsomt for et norsk forskningsinstitutt.

Like fullt ønsker han flere aktører velkommen.

– Det burde kanskje vært flere på banen nå, siden etterspørselen er så stor. Vi trenger eksperimentelle data for å skjønne disse problemene – og for å gjøre det optimale valget av en spesifikasjon. 

Bred oversikt over hele feltet

15. og 16. januar 2025 avholdes Teknas tradisjonsrike CO2-konferanse på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo.

I over 20 år har denne konferansen vært en møteplass for industri, forskere og beslutningstakere, med fokus på å diskutere utfordringer og innovasjon innen feltet.   

Arne Dugstad har deltatt på Teknas konferanse i mange år, og forskningssjefen har vært med i programkomiteen lenge. Han gleder seg til å møte andre aktører innen CCS-feltet og høre hvilke problemstillinger de støter på akkurat nå.

– Det jeg kanskje får aller mest ut av på konferansen, er den gode oversikten over hva som skjer i markedet og miljøet – politisk så vel som teknisk. Selv om det tekniske nivået ikke pleier å være voldsomt detaljert, sier han. 

– Som forsker har jeg et lite område som jeg kan veldig mye om – min lille «baby». Men det er utrolig nyttig for meg å få en god kobling til hele kjeden. Dette er et nettverk som har oversikt.

Norge er inne i et stort industrielt løft. Skal industrien ta løftet på egne skuldre? Les mer om CO2-konferansen her!