– I brannberedskapen kan vi ikke basere oss på flaks

Natt til 16. juli 2022 kom meldingen om at transformatorstasjonen Sørtveit i Siljan kommune i Telemark sto i lys lue.

Noen timer senere hadde den brent ned til grunnen. 

– Det som skjedde, var at vi hadde en feil på en bitteliten komponent i en transformatorstasjon. Normalt skal den kobles bort, uten at det skjer noe mer dramatisk enn at det blir mørkt. Men denne komponenten gjorde ikke jobben sin, sier Jøran Nilssen, avdelingsleder for driftssentralen til nettselskapet Lede.

Som resultat var rundt 1500 kunder uten strøm i adskillige timer. 

– Det er jo forsåvidt ikke så farlig, men problemet er at det tar tid å bygge opp en fullverdig transformatorstasjon igjen. I tillegg er det dyrt. Kostnadene ble estimert til rundt 55 millioner kroner, men det var i 2022. I dag er det kanskje nærmere 100 millioner. I tillegg er det en del kraftproduksjon i Siljan som har måttet begrenses frem til vi får en ny fullverdig transformatorstasjon, som etter planen skal være i drift i 2026.

Interessert i brannsikkerhet i kraftsektoren? Brannforum er årets viktigste møteplass om brannvern, sikkerhet, sårbarhet og utvikling i kraftforsyning og kraftproduksjon.

Viktig lærdom

Det er mange viktige læringspunkter å hente fra hendelsen i Siljan i 2022, forteller Jøran Nilssen. Selve brannen, som ble forårsaket av en millimeterstor plastdings, kunne neppe vært forhindret slik anlegget ble bygget tidlig på 90-tallet.  

– Det er noe vi tar med oss når vi bygger den nye stasjonen, sier han.

Dagene etter brannen gikk med til å finne provisoriske løsninger for å gjenopprette strømforsyningen. Det skulle raskt vise seg at det tilgjengelige beredskapsmateriellet var preget av mangler.

– Etterhvert som vi ringte rundt, fant vi ut at mange av leverandørene våre heller ikke hadde materiellet vi trengte på lager. Tilfeldigvis hadde vi inne en del komponenter som skulle brukes i et prosjekt senere på høsten, men det var flaks. Og i beredskapen kan vi ikke basere oss på flaks, sier Nilssen.

Nødvendigheten av beredskap

I ettertid har Lede innført 15 tiltak – mange av dem byggtekniske – for å forhindre at noe som dette skal skje igjen.

Et av de viktigste tiltakene er å lage en oversikt over hvilket utstyr som til enhver tid er på lager.

– Vi har sett at ting har blitt brukt uten at det har blitt meldt fra om, og der har vi innført nye rutiner for å ha full kontroll på hva vi har tilgjengelig. Krigen i Ukraina har jo gjort nødvendigheten av beredskap enda tydeligere, sier Nilssen.  

Hell i uhell

Selv om en brann av denne typen er dramatisk nok i seg selv, kunne utfallet blitt mye verre enn det ble, mener Jøran Nilssen.

– Hadde det skjedd i januar i stedet for i juli, ville selvsagt strømmangelen fått mye større konsekvenser for innbyggerne i Siljan. At dette skjedde midt i fellesferien gjorde det mindre alvorlig for de som ble rammet. I tillegg fikk vi opp strømforsyningen ganske raskt, sier han.

I tillegg spiller plasseringen av transformatorstasjonen en viktig rolle i hvorfor det tross alt gikk så bra som det gjorde, poengterer Nilssen.

– Om det hadde begynt å brenne i sentrum av Tønsberg eller Porsgrunn, for eksempel, ville det vært en helt annen situasjon. 

Bli med på Brannkonferansen 2025!

Jøran Nilssen kommer til å dele flere erfaringer fra brannen i transformatorstasjonen under Tekna-konferansen Brannforum 2025 – brannsikkerhet og beredskap i kraftsektoren, som finner sted 4. – 5. februar på Quality Hotel Ålesund i Ålesund.

Denne årlige konferansen er en viktig møteplass for brannvern, sikkerhet, sårbarhet og utvikling i kraftforsyning og kraftproduksjon. Her får du faglig og sosialt påfyll – og en oppdatering på det viktigste som rører seg i bransjen.

Blant årets temaer finner vi sikret stasjon, samhandling mellom ulike aktører, kjentmannsordning og hendelser vi kan lære av.

Erfaringsdeling er avgjørende for å hindre uønskede hendelser. Meld deg på Brannforum 2025 i dag!