Hva er bærekraft?

Bærekraft er et ord som stadig blir mer vanlig å bruke. Vi hører det overalt – i arbeidslivet, blant politikere, i nyheter, i reklamer og til og med i samtaler blant venner.

Men hva betyr bærekraft, egentlig?

Mange forbinder bærekraft med klima. Klima er absolutt en viktig del av landskapet. Men bærekraft er også mye mer.

Mange forbinder bærekraft med klima. Klima er absolutt en viktig del av landskapet. Men bærekraft er også mye mer.

Det er likelønn mellom kjønnene på arbeidsplassen. Rørleggeren som kan stå i jobben frem til pensjonsalder. At både den familiedrevne tråleren og det internasjonale oppdrettskonsernet kan ha havet som en levelig arbeidsplass.

Bærekraft har en lang og spennende historie og har fulgt oss gjennom store politiske hendelser over hele verden de siste femti årene. Visste du for eksempel at mange regner vår egen Gro Harlem Brundtland som opphavsmoren bak begrepet?

Alt dette skal vi se nærmere på. Men la oss starte med selve ordet.

Bærekrafts tre dimensjoner

En kjent definisjon på bærekraft lyder slik:
Bærekraft er å overlate verden i like god stand til neste generasjon som den var da vi mottok den.

Bærekraft handler altså om å møte dagens behov uten å ofre fremtidens muligheter. Det skal sikre oss et godt liv og noe å leve av. Derfor snakkes det ofte om tre dimensjoner av bærekraft:

1. Klima og miljø: Dette handler om å bevare naturen, beskytte økosystemene våre og verne om biologisk mangfold. I tillegg må vi redusere klimagassutslipp og bevare naturlige ressurser for kommende generasjoner.
2. Økonomi: Økonomisk bærekraft handler om å skape verdier og vekst på en ansvarlig måte. Det innebærer å utvikle grønne og innovative løsninger, fremme grønn teknologi og skape arbeidsplasser som ivaretar mennesker og miljø.
3. Sosiale forhold: Sosial bærekraft handler om å sikre rettferdighet, likestilling og inkludering. Det innebærer å ivareta menneskers behov, sikre helse og utdanning for alle, og skape samfunn der alle har like muligheter.

Bærekraft handler altså om balansen mellom sosiale, miljømessige og økonomiske hensyn.

Derfor er bærekraft viktig

Historisk sett har vi mennesker alltid strebet etter å dekke våre behov. Men med befolkningsvekst og ressursknapphet er det tydelig at vi ikke kan fortsette på samme måte som før.

Vi overproduserer, forbruker, kaster og tømmer verden for ressurser. Det er en måte å leve på som ødelegger våre livsbetingelser.

Samtidig utgjør klimaendringer en reell trussel. Om vi ikke når klimamålene våre vil økte temperaturer og ekstremvær gi flere hetebølger, mer ørkenspredning, havstigning, oversvømmelser og tap av biologisk mangfold.

Konsekvensene av dette igjen vil blant annet være vannknapphet, mindre mat, fattigdom, helseproblemer og klimaflyktninger. Bare for å nevne noe!

Klimaendringer påvirker altså ikke bare miljøet, men samfunnet som helhet. Derfor klarer vi heller ikke å gjøre noe med klimaendringene, om vi ikke også sikrer et bærekraftig samfunn.

Bærekraft er en global utfordring som krever samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer.

Bærekraft er en global utfordring som krever samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer. Verdens ledere har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, som er en felles agenda for å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer.

Men hva er egentlig disse bærekraftsmålene og hvor kommer de fra?

Bærekraftens historie

I over 100 000 år har mange dyrearter blitt utryddet av mennesker som mammuter, pungdyrløven og gigantkenguruen. Menneskets utnyttelse av naturressurser er altså ikke noe nytt.

Men med den industrielle revolusjon, så verdenskrigene – og etter hvert den nye oljealderen – skjøt denne utnyttelsen og utslipp av klimagasser fart.

På 60- og 70-tallet nådde en bølge av klimabevissthet og flower power beslutningstakerne. Men årene gikk, og det viste seg å være vanskelig å balansere beskyttelse av miljøet med økonomisk utvikling.

Utgivelsen av rapporten «Vår felles framtid» fra 1987, skrevet av en kommisjon med medlemmer fra hele verden ledet av Gro Harlem Brundtland, markerte et viktig vendepunkt i hvordan man snakket om bærekraft.

Kommisjonen foreslo blant annet å kalle inn til en internasjonal konferanse med klima i fokus. Som sagt, så gjort.

Under Riokonferansen i 1992 ble FNs Klimakonvensjon og Konvensjonen om biologisk mangfold signert av 153 land. Det er handlingsplanene fra dette klimatoppmøtet som har lagt grunnlaget for FNs bærekraftsmål.

I dag brukes FNs 17 bærekraftsmål – og 169 delmål! – som en rettesnor for bærekraftige valg blant land, bedrifter, organisasjoner og enkeltindivider over hele verden.

Slik bidrar Tekna til en mer bærekraftig verden

Tekna, som fagforening og gjennom sine medlemmer, bidrar med forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden.

Vi støtter utvikling av grønn teknologi, for eksempel fornybar energi, energieffektivisering, klimavennlige transportløsninger og miljøvennlige produksjonsmetoder.

Vi jobber også med å øke kunnskapen om bærekraftig utvikling gjennom kurs, opplæring og faglig utveksling. 

Som fagorganisasjon jobber vi med å påvirke politikk med å fremme bærekraftige praksiser og sikre at beslutningstakere tar hensyn til langsiktige bærekraftige mål i sine avgjørelser.

Tekna jobber dessuten for ansvarlig forretningspraksis og bærekraftig industri, samt utviklingen av bærekraftige byer og lokalsamfunn gjennom smarte og miljøvennlige løsninger.

Bærekraft

Tekna jobber for å skape løsninger for at vi sammen skal kunne skape en bærekraftig fremtid.

Her kan du lære mer om hvordan Tekna og medlemmene våre jobber for å utgjøre en forskjell. 

tekna.no/bærekraft